Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

To feil blir ikke rett

At laksen har et miserabelt liv rettferdiggjør ikke at vi burde fortsette med pelsdyroppdrett i Norge.

Seier: Avviklingen av pelsdyrnæringen, er utvilsomt en seier for dyrevelferden – rovdyr kan aldri få gode liv i nettingbur, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Seier: Avviklingen av pelsdyrnæringen, er utvilsomt en seier for dyrevelferden – rovdyr kan aldri få gode liv i nettingbur, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

I et innlegg publisert 23.8, sammenligner pensjonert veterinær Olav Østerås pelsdyrnæringen og oppdrettsnæringen i Norge. Dyrevernalliansen setter pris på at Østerås anerkjenner de store velferdsutfordringene som er i norske fiskemerder. Han har helt rett i at laksen ikke har et verdig liv i merdene slik situasjonen er i dag. Men at laksen har et miserabelt liv rettferdiggjør ikke at vi burde fortsette med pelsdyroppdrett i Norge, slik Østerås hevder.

Pelsforbudet har hatt bred støtte både i befolkningen og politiske partier. 65 prosent av befolkningen mener pelsdyroppdrett er galt, og et flertall av partiene på Stortinget ønsker avvikling: Arbeiderpartiet, SV, Rødt, MDG og Venstre. Også i Høyre, KrF og Frp vil tydelige stemmer ha forbud.

Annonse

Det er gode grunner til det. Som også Østerås anerkjenner, er det vanskelig å sikre behovene til rovdyr sammenlignet med beitedyr. Avl for å få tammere dyr vil ikke avle vekk aktivitetsbehov og andre naturlige adferdsbehov, så pelsdyrene vil fortsatt lide i bur. Mattilsynet mener dessuten at oppdretternes avlsarbeid i for stor grad har vektlagt økonomiske viktige egenskaper, som pelskvalitet, framfor å prioritere tamhet. I 2003 ga Stortinget pelsnæringen ti år på å avle tammere dyr. I 2012 konkluderte en norsk studie med at bare 37 prosent av minken og 40 prosent av reven besto en enkel tamhetstest.

Dyrevernalliansens utgangspunkt er at ingen dyr skal lide for penger, uvitenhet eller tradisjoner. Veterinærer bør være lojale mot dyrene, og det var også Veterinærforeningen da de på faglig grunnlag tydelig brukte sin stemme for pelsdyra. Ikke bare Veterinærforeningen, men også Veterinærinstituttet og Rådet for dyreetikk gikk alle inn for å avvikle pelsdyroppdrett av dyrevelferdshensyn.

Østerås er blant dem som har gått på pelsdyrnæringens løgner om miljøvennlig pels. Pelsdyrnæringen bruker slakteriavfall til pelsdyrfôr, og hevder at avfallet ellers ville ha representert et avfallsproblem. Men næringen utnyttet imidlertid kun 2,6 prosent av avfallet. Dette slakteriavfallet kunne heller blitt brukt til biogass til drivstoff i busser. Biråstoffene kan også brukes til menneskelig konsum, i griseproduksjon eller produksjon av ferske oljer. I tillegg er CO2-utslippet mye større for pels enn for andre klesmaterialer. Miljøbelastningen til én kilo pels er på rundt 140 kg CO2, mens f.eks. ull kun har et utslipp på rundt 20 kg CO2 per kilo ull.

Vi er enige med Østerås i at oppdretterne får altfor mye i erstatning. Oppdretterne burde selvfølgelig få hjelp og kompensasjon, men det må være rimelig i forhold til hva de faktisk taper, ikke et fantasibeløp som fører til en absurd pengebruk for samfunnet slik det har blitt nå.

Hvis Østerås virkelig ønsker å hjelpe fisken så er både vi og andre veterinærer som kjemper deres sak, takknemlige for hjelp og støtte. Det er ingen tvil om at det er stort rom for forbedring i oppdrettsnæringen. Avviklingen av pelsdyrnæringen derimot, er utvilsomt en seier for dyrevelferden – rovdyr kan aldri få gode liv i nettingbur. Dette er også den eneste næringen Dyrevernalliansen har ønsket å avvikle. Andre landbruksnæringer er i stadig utvikling og har muligheter for mer dyrevennlige driftsformer. Pelsdyrnæringens forskning om driftsform har alltid avgrenset seg kun til buret. Det står i sterk kontrast til andre husdyrnæringer som bruker stadig mer midler på forskning om løsdrift.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Nå er det vår tur!