Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Til jord skal du bli

Vi trenger norsk matjord. Det kan Eva Nordlund være trygg på.

Vil ta vare på matjorda: Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) var tidligere i november til stede under anleggsstarten for Lysaker–Ramstadsletta som er første byggetrinn av E18 Vestkorridoren. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Vil ta vare på matjorda: Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) var tidligere i november til stede under anleggsstarten for Lysaker–Ramstadsletta som er første byggetrinn av E18 Vestkorridoren. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

I sin kommentar 16. november får hun det til å virke som om Nye Veier AS skal bygge vei på mest mulig matjord. Det er selvsagt feil.

Les kommentaren til Nationens Eva Nordlund:

Aller først: I 2019 sørget Nye Veier for at det ble nydyrket et areal nesten dobbelt så stort som det tapte. Det viser at de tar jordvern seriøst.

Så: Selv om Nye Veier er opprettet "med en armlengdes avstand fra oss politikere" kan de ikke gjøre som de vil. De må forholde seg til en rekke lover og reguleringer, som plan- og bygningsloven og jordloven.

I den siste står det at dyrket mark skal brukes til jordbruksformål. Det er bakgrunnen for at vi forsøker å ta minst mulig matjord til å bygge ut veier og jernbane i Norge.

Vi har også lagt tydelige føringer i Nasjonal transportplan. Der står det at transportetatene skal sørge for at jordvern får stor oppmerksomhet i både det daglige arbeidet og utviklingen av retningslinjer. Dette er i tråd med vedtaket fra Stortinget.

For Nye Veier er klima og miljø, inkludert jordvern, en sentral faktor i det som kalles bærekraftig verdiskaping. Nye Veier rapporterer blant annet om hvor mye dyrket mark de gjør om til vei. I 2019 rapporterte de altså at 25 dekar dyrket mark ble tapt, samtidig som de sørget for at det ble nydyrket et areal på 47 dekar.

Vi skal likevel fortsette å finne gode metoder for å erstatte dyrket mark. Statens vegvesen har gjort forsøk på å flytte matjord. Det vil forhåpentligvis fungere dersom det gjøres på en ordentlig måte, men er veldig dyrt.

Annonse

Nye Veier har selv sagt at jordvern er viktig for dem. Derfor har de tatt til orde for et nydyrkingsfond. Bønder som mister jord til veibygging kan få penger av fondet til å dyrke ny jord. Nye Veier betaler for hvert dekar de tar.

Nye Veier mener bøndene har den beste kompetansen til å dyrke jord. Det er jeg selvsagt helt enig i. Bøndene bør derfor selv få muligheten til å rydde ny jord, som passer deres drift best.

Vi er opptatt av at fellesskapets penger forvaltes på en best mulig måte. Det regner jeg med Nordlund også er. Med Nye Veier gjør vi nettopp det: sparer penger, samtidig som vi bygger vei effektivt. At de er på en armlengdes avstand fra oss politikere, er sunt.

Fagfolk vurderer de endelige prosjektene. Det gir de beste veiene. De kan sammenligne flere prosjekter opp mot hverandre. Det gir gode synergier og muligheten til å bygge ut veiene på den mest lønnsomme måten for samfunnet.

Dette er mye av tankegangen som regjeringen vil legge opp til i neste Nasjonal transportplan: Vi politikere kommer ikke til å bestemme enkeltprosjekter mange år fram i tid.

Vi skal selvsagt fortsatt gi sentrale føringer, men det blir mer korridorer og porteføljer. Fagfolka skal ta seg av detaljene.

Til slutt vil jeg påpeke at nye, gode veier også kommer landbruket til gode. Råvarer skal fraktes til møller og fabrikker. Derfra ut i markedet. Jo raskere, jo bedre.

Mange steder blir det mye mindre trafikk på gamleveien. Da er det tryggere å kjøre traktor der. Med stadig flere jordlapper til hver gård, blir det mange timer i traktor i året for en bonde. Da gjør det godt at veien er tryggest mulig.

La det ikke være noe tvil om at vi ønsker å ta vare på matjorda i Norge. Derfor har vi tydelige føringer i Nasjonal transportplan. Vi må bli flinkere til å sørge for at tatt jord blir erstattet. Det jobber Nye Veier, og Statens vegvesen, med.

For, er du kommet av matjord, skal du (for)bli matjord.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hjelp restaurantene