Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Teoretisk potensial gir ikke mer mat

En økning av selvforsyningsgraden i Norge må ta utgangspunkt i en realistisk forståelse av ressursgrunnlaget.

Erstatter man kjøtt med norskproduserte poteter og grønnsaker, må man spise betydelig større mengder av disse for å nå sine proteinbehov, skriver innsenderne. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Bjørn Vidar Vangelsten ved Nordlandsforskning skriver i Nationen 24. november at redusert kjøttkonsum kan gi bedre selvforsyningsgrad, og samtidig bidra til et mer balansert kosthold. Han skriver at beregningene han har gjort, sier noe om et teoretisk potensial for selvforsyning.

Vi vil sterkt framheve teoretisk potensial. Vangelsten har lagt forutsetninger til grunn som gjør at regnestykkets relevans for reelle sammenhenger mellom norske naturressurser, matproduksjon og – forbruk, er liten.

Vangelsten forutsetter i sitt regnestykke at redusert kjøttkonsum skal erstattes med økt inntak av norskproduserte kornprodukter, grønnsaker, poteter og fisk. Proteininntaket i det norske kostholdet samsvarer med anbefalingene.

Kostholdsundersøkelsen Norkost 3 viste at kjøtt, melkeprodukter og ost dekker 48 prosent av proteininntaket i kosten, mens brød og kornvarer bidrar med 22 prosent, og kun 3 prosent dekkes av grønnsaker.

En økning i produksjonen vil imidlertid bety lite for selvforsyningsgrad og matsikkerhet målt som produsert energi og protein.

Middagen er et måltid som bidrar til å dekke en vesentlig del av proteinbehovet. Erstatter man kjøtt med norskproduserte poteter og grønnsaker, må man spise betydelig større mengder av disse for å nå sine proteinbehov. En porsjon kjøtt (150 g) har samme proteinmengde som 5,5 dl bønner eller over 3 bunter brokkoli.

Annonse

At 30 prosent reduksjon i kjøttkonsum betyr at vi vil spise mer norskproduserte grønnsaker, fisk og potet, vil neppe være scenarioet for alle. «Utviklingen i norsk kosthold 2018» viser at engrosforbruket av både fisk, grønnsaker, matpoteter, kjøtt, melk, ost og yoghurt har gått ned i perioden 2016 til 2017. Dette viser at å fjerne kjøttet fra tallerken ikke er ensbetydende med at vi spiser mer av andre matvarer.

Den planteproduksjonen som har betydning for selvforsyningsgraden av mat, er matkorn. I Norge setter klimaet, lengden på vekstsesongen, jordsmonn og topografi begrensninger for hva dyrka jord kan brukes til. Vi har allerede tatt i bruk egnede arealer til matkorndyrking, og potensialet for å utvide matkornarealene er svært lite.

Været i sesongen avgjør hvor stor andel av kornavlingene som er planlagt til mat som kan brukes til matkorn og hvor stor andel som kan brukes til fôrkorn. Etter årets tørkesommer med svikt i kornavlingene, ble selvforsyningen av matkorn mer enn halvert.

Produksjonen av grønnsaker, frukt og bær kan økes, noe som vil være gunstig både for verdiskapingen i landbruket og for helse og kosthold. En økning i produksjonen vil imidlertid bety lite for selvforsyningsgrad og matsikkerhet målt som produsert energi og protein.

Produksjon av poteter og grønnsaker er lite arealkrevende. En dobling av produksjonen, hvis norske forbrukere er klare for det, vil kreve i størrelsesorden 2 prosent av dyrkaarealet og står derfor ikke i konflikt med husdyrproduksjonen.

En økning av selvforsyningsgraden i Norge må ta utgangspunkt i en realistisk forståelse av ressursgrunnlaget. Vi bør dyrke så mye som mulig av planter som vi mennesker kan spise direkte, samtidig er et allsidig landbruk med en betydelig husdyrproduksjon som kan foredle fôr av ulik kvalitet til menneskemat, viktig for norsk matsikkerhet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forståinga av landbruket