Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Teknologisk utvikling i hele landet

SV burde kanskje vise at de klarer å prioritere noen hundre millioner kroner i bredbåndstilskudd årlig, før de tar til orde for å innføre en modell som vil koste staten over 10 milliarder kroner hvert år.

SV er ikke akkurat kjent for å være fremtidsoptimister, skriver distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
SV er ikke akkurat kjent for å være fremtidsoptimister, skriver distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Den digitale grunnmuren utvikles svært raskt i hele landet. Det skjer, ironisk nok, nettopp på grunn av markedsmodellen Fylkesnes kritiserer.

Vi må gå tilbake i tid, til da Fylkesnes' SV satt i regjering, for å forstå de store fremskrittene vi har hatt på den digitale grunnmuren de siste årene. Tilgangen til fiberbredbånd i spredtbygde strøk er femdoblet i vår regjeringstid, og 4G har gått fra å dekke om lag halvparten av husstandene i Norge til å dekke nesten alle. Det er jeg trygg på at 5G også vil gjøre om få år.

En hovedgrunn til at vi er på riktig vei, er markedsmodellen for utbygging av fast og mobilt bredbånd, som Fylkesnes kritiserer. Kort fortalt går modellen ut på at staten legger til rette for markedsbasert bredbåndsutbygging i hele landet, samtidig som staten også bidrar med penger til utbygging i områdene det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.

Derfor faller Knag Fylkesnes' ønske om å "gjøre digital infrastruktur til en offentlig oppgave" på sin egen urimelighet. For det er allerede en offentlig oppgave å sørge for digital infrastruktur i hele Norge, i den forstand at staten legger til rette for utbygging og bidrar med tilskudd der markedet ikke bygger på kommersielt grunnlag.

Den markedsbaserte modellen har ligget fast i over 20 år, og har gitt svært gode resultater.

La meg ta de siste ti årene som eksempel: I 2010 nevnte ikke de årlige dekningsrapportene engang tall for høyhastighets bredbånd på 100 megabit i sekundet (Mbit/s). I dag har rundt 90 prosent av norske husstander har et slikt tilbud. Det er en økning fra bare 63 prosent i 2013.

Tilbudet om 50 Mbit/s har økt fra 19 til 97 prosent siden 2010, og nesten alle husstander har nå tilbud om 10 Mbit/s. Ifølge EUs DESI-indeks har Norge sammen med Danmark den aller beste mobil- og bredbåndstilgangen i Europa. Norge skårer også i høyt på «5G readiness».

I den sammenheng er det interessant at Fylkesnes mener å sitte på kunnskap om at 5G aldri vil bli bygd ut i de minst sentrale kommunene. Jeg tror han tar feil. Telia planlegger å bygge 5G til hele landet i løpet av 2023, Telenor i løpet av 2024, og Ice melder at store deler av nettet allerede er klart for å kunne levere 5G-tjenester.

Vi hadde nok ikke kommet like langt på bredbåndsområdet om utbyggingen skulle skje utelukkende over offentlige budsjetter: De private tilbyderne har investert nær ti milliarder kroner årlig fra 2016 til 2018, og over 12 milliarder i 2019.

SV er ikke akkurat kjent for å være fremtidsoptimister. Men her må Fylkesnes rett og slett følge med i timen.

Investeringene er i dag langt høyere enn under den rødgrønne regjeringen, og vår regjering har også gitt mer i tilskudd til bredbånd i spredtbygde områder.

De store investeringene i nett og tjenester i vår regjeringstid er det som sikrer at vi ligger fremst i Europa.

Men vi er ikke i mål.

For selv om gapet er i ferd med å tettes, er forskjellene i dekning mellom by og bygd fremdeles for store. Vårt mål er høyhastighets bredbånd på 100 Mbit/s til alle husstander og virksomheter. I hele landet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ap og Sp mot strømmen