Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Taper norsk industri fordi regjeringen somler?

Norske, klimavennlige byggevarer kan tape mot importvarer med stort klimagassavtrykk. Regjeringen må stille klimakrav i byggeforskriften.

Få signaler: Norge skal oppfylle Parisavtalen, men foreløpig har regjeringen gitt få signaler om hvordan byggenæringen skal ta del i dette, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Få signaler: Norge skal oppfylle Parisavtalen, men foreløpig har regjeringen gitt få signaler om hvordan byggenæringen skal ta del i dette, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Bygg- og anleggsnæringen i Norge har utslipp på 13 millioner tonn CO2, dersom vi inkluderer utslipp fra produksjon av byggevarer importert til Norge. Byggematerialene vil stå for omtrent 50 prosent av klimagassutslippene til et nytt bygg gjennom byggets levetid.

I dag er det regler for hvor energieffektivt et nytt bygg skal være, men ingen regulering av hvor stort klimafotavtrykk bygget kan ha. Det må det gjøres noe med.

Norge skal oppfylle Parisavtalen, men foreløpig har regjeringen gitt få signaler om hvordan byggenæringen skal ta del i dette. Næringen er klar tilr å bidra, men trenger en marsjordre fra regjeringen.

Googler du “grønt skifte”, får du over 5,5 millioner treff. Men hvem skal stå for det grønne skiftet? Det kan ikke være forbeholdt noen få store bedrifter som satser på havvind eller hydrogenproduksjon. Skal vi lykkes, må vi ha med oss mange. Byggevareindustrien i Norge er små og store hjørnesteinsbedrifter rundt omkring i Norges land. Det er treindustri i Gausdal, rørproduksjon i Surnadal, sementproduksjon i Brevik, isolasjonsproduksjon i Moss, stålproduksjon i Mo i Rana.

Eksemplene er mange. Generelt er norske byggevarer mer klimaeffektive enn importerte byggevarer. Det er et konkurransefortrinn vi bør utnytte. Skal vi klare det, må regjeringen lage rammevilkår som gjør det mer lønnsomt å tilby og utvikle produkter og løsninger med lave klimagassutslipp.

Produsenter av byggevarer opplever konkurranse fra utlandet, og det skal vi ha. Men dersom det kun stilles krav til pris, vil importert jomfruelig stål med høye CO2-utslipp ha bedre rammebetingelser enn resirkulert stål produsert i Mo i Rana.

Et hjemmemarked som gir fordel til produkter med lave klimagassutslipp, vil gi oss mulighet til å utvikle oss, og et springbrett for eksport ut i verden. EUs Green Deal og og klassifisering av bærekraftig løsninger i taksonomien, gir tydelige signaler om å satse grønt.

Annonse

For at norske byggevareprodusenter skal kunne fortsette å å være i tet på å levere produkter med lave utslipp, må regjeringen så snart som mulig lage rammevilkår som gjør at dette lønner seg. Det vil styrke eksisterende bedrifter i Norge ved å gi forutsigbarhet og rom for videre utvikling.

Vi håper at regjeringen velger å stille klimagasskrav til nye bygg i kommende revidering av teknisk forskrift. Å utsette klimagasskrav vil redusere konkurransefordelen for norske byggevareprodusenter og vi vil bruke opp viktig tid i kappløpet for å redde verdens klima.

Tonje Cecilie Hagen Geiran, bærekraftssjef, Heidelbergcement Norge

Morten Andersen, adm.dir, AS Rockwool

Knut Skinnes, klyngeleder, Norwegian Wood Cluster

Susanne M. Nævermo-Sand, bærekraft og kommunikasjonssjef, Celsa Nordic

Kristine Laake, innovasjonssjef, Norsk Gjenvinning Norge

Sigmund Aandstad, adm. dir, Pipelife Norge

Guro Hauge, fagansvarlig for bygg og materialer i Miljøstiftelsen Zero

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er avvikling framtida?