Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tæringslivets Hovedorganisasjon?

Det er ikke næring NHO forsvarer, det er tæring.

NHO-direktør Ole Erik Almlid. Foto: Siri Juell Rasmussen
NHO-direktør Ole Erik Almlid. Foto: Siri Juell Rasmussen

Profitt i velferden er et hovedtema i årets valgkamp. NHO er aktive forkjempere for kommersielle velferdsaktører; i Nationen har både Ole Erik Almlid (leder, NHO) og Anne-Cecilie Kaltenborn (leder, NHO Service og Handel) rykket ut til deres forsvar.

Det er imidlertid ikke næring NHO forsvarer, det er tæring. Kommersielle velferdsaktører skaper ikke en eneste ny arbeidsplass. Så lenge det er bred politisk enighet om at både barnehage- og helse- og omsorgstilbudet skal være offentlig finansiert, blir det ikke flere hender i velferden av at en virksomhet drives privat-kommersielt heller enn offentlig. Om noe, er det motsatt: De kommersielle barnehagekjedene sparer penger på lavere bemanning.

De kommersielle kreftene trengs altså ikke til kjerneoppgavene i velferden. Den private kapitalen og entreprenørånden bør stimuleres til å investere i produktiv, nyskapende virksomhet som vi kan leve av i fremtiden. Produktive investeringer i fremtidens næringer er på sett og vis alternativkostnaden til kommersiell velferdsdrift.

Annonse

Like fullt er en av regjeringens fremste næringspolitiske satsinger – støttet av NHO – å etablere markeder i velferdssektoren, hvor den private kapitalen kan investeres med lav risiko og skyhøy avkastning, sponset av fellesskapets skattepenger.

Barnehagekjeder får særs gunstige lån fra Husbanken, i tillegg til kommunale kapitaltilskudd til å dekke rentekostnadene. Avkastningen på egenkapital i barnehagesektoren er i snitt to-tre ganger så høy som på Oslo Børs! Når oppkjøpsfond synes norske barnehager er lukrative objekter, burde den næringspolitiske alarmen ringe.

Man skulle tro at NHO og høyresiden skjønte dette: at det er en sunn arbeidsdeling å la offentlig sektor løse de velferdsoppgavene den klarer fint, og best, selv – og stimulere det private initiativ til produktive investeringer.

Jeg håper derfor NHO og andre bevisst driver med villedende retorikk for å forsvare kommersielle velferdsaktørers eierinteresser når de argumenterer for at alle gode krefter trengs i velferden. Alternativet er nemlig verre: at næringslivets talsmenn og -kvinner faktisk tror det er god næringspolitikk å dele ut sugerør til statskassen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Målet helliger ikke middelet