Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tæringslivets Hovedorganisasjon og andre beskyttere av tæringslivet

Kommersielle krefter trengs ikke i velferden.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I et leserinnlegg i Nationen 4.9., «Tæringslivets Hovedorganisasjon?», forsøkte jeg å fremføre et enkelt og etter mitt syn innlysende poeng: Kommersielle krefter trengs ikke i velferden; offentlig sektor kan fint sørge for velferdsoppgavene selv. Det private næringslivet burde heller drive produktivt entreprenørskap enn å suge penger ut av statskassen.

Innlegget satte sinnene i kok hos triumviratet av forkjemperne for profitt i velferden – Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Steinar Juel i Civita og Per Øyvind Langeland i NHO – som har produsert hvert sitt svarinnlegg. Har de skapt noen argumenter av verdi?

Juel kan ikke se at det skjer noen tæring, «ødeleggelse av verdier», i velferdssektoren. Selv om hans utlegning nesten er radioprogrammet Språkteigen verdig, overser han empirien: Avkastningen på egenkapital i barnehagesektoren er to-tre ganger så høy som på Oslo Børs. I 2017 tok barnehageeiere ut en milliard kroner i konsernbidrag og utbytte. Dette er tæring på statskassen, men vi kan godt kalle det noe annet, om Juel foretrekker det. Juels språklige presisjon faller imidlertid når han velger å feilsitere meg på at «alle velferdstjenester er fullfinansiert over offentlige budsjetter», for å score et billig poeng.

Les innlegget fra Steinar Juel her:

Lindboe mener jeg er på «syltynn is» når jeg påstår at kommersielle aktører ikke skaper en eneste ny arbeidsplass, og hevder at vi ikke ville fått full barnehagedekning så fort uten dem. Langeland gjør et lignende poeng for barnevernet. Poenget mitt var derimot at dette er politisk vedtatte arbeidsplasser, i all hovedsak betalt for av det offentlige. Det er ikke kommersielle krefter som skaper dem. Mener Lindboe og Langeland at arbeidsplassene ville forsvunnet om kommunen tok over? Tvert imot ville det kanskje blitt flere, siden barnehagekjedene sparer penger på lavere bemanning.

Les innlegget fra Anne Lindboe her:

Annonse

Det er klart offentlig sektor kan og må bli bedre. Juel og Lindboe hevder at entreprenørånden trengs i velferden for å forbedre kvaliteten. Men i sin iver etter å heie frem kommersielle aktører, synes de å glemme de ansatte. Fagfolkene som tar vare på våre barn, syke og eldre, er de som vet best hvor skoen trykker. Kanskje de til og med vet bedre enn fondene som kjøper opp norske barnehager? Videre sørger ideelle aktører for mangfold, uten at man behøver kommersielle aktører, som riktignok er nyskapende hva gjelder å drive med lav bemanning og kjøpe tjenester fra eget konsern. På dette punktet har Langeland det mest nyanserte synet: «Alle bør lære av alle». Enig!

Les innlegget fra Per Øyvind Langeland her:

Samtidig bør vi fokusere våre krefter der de trengs mest. Dette hovedpoenget overser nemlig alle tre: Kommersielle aktører i velferden er ikke den beste anvendelsen av den private kapital og entreprenørånd. Det er dårlig næringspolitikk å skape markeder med lav risiko og skyhøy avkastning i velferdstjenestene, sponset av fellesskapets skattepenger. Knappe ressurser samfunnet trenger til å skape nye, grønne arbeidsplasser, feildirigeres.

NHO-avdelingsdirektør Langeland synes resonnementet mitt er «manisk». Mener han LO-leder Hans-Chr. Gabrielsen er like manisk når han skriver det samme?

Her er det nok snarere grunn til å bli deprimert. Langelands tilsvar bekrefter dessverre at NHO i denne saken er blitt Tæringslivets Hovedorganisasjon, og avslører agendaen ved å gulpe opp THOs siste propagandalekse: Vi trenger en «velferdsmiks» for å løse utfordringene under eldrebølgen.

Dette er selvsagt bare et velferdstriks. Hvorvidt vi slipper løs kommersielle aktører innen offentlig finansiert velferd har ingenting med disse utfordringene å gjøre. Vi har råd til å finansiere den offentlige velferden gjennom eldrebølgen, dersom vi ønsker det.

Da vil det være å foretrekke at NHO konsentrerte seg om å sikre fortsatt høy verdiskaping og velstand i Norge, heller enn å misbruke en stor samfunnsutfordring til å drive propaganda for kommersielle interesser i velferden – sammen med tæringslivets øvrige beskyttere i PBL og Civita.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ja til verdiskapning, arbeidsplasser i distriktene og norsk konkurransekraft