Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sveits – et lite forlokkende alternativ

Regjeringen skal utrede erfaringer fra de siste ti års EØS-samarbeid og erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler.

Dårligere tilknytning: Vår konklusjon er klar. Tilknytningen Sveits har til EU, gir dårligere tilgang på det indre markedet enn vår EØS-avtale, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Mostphotos
Dårligere tilknytning: Vår konklusjon er klar. Tilknytningen Sveits har til EU, gir dårligere tilgang på det indre markedet enn vår EØS-avtale, skriver forfatterne av innlegget. Foto: Mostphotos

Utenriksministeren har uttalt at Storbritannia og Sveits kan være land man ser på. Derfor har Europabevegelsen gjennom vårt prosjekt «Multispeed Europe» foretatt en grundig gjennomgang av relasjonen mellom Sveits og EU.

Vår konklusjon er klar. Tilknytningen Sveits har til EU, gir dårligere tilgang på det indre markedet enn vår EØS-avtale. Norge bør ikke ønske seg en ordning lik den Sveits har, og det er heller ikke realistisk å tro at EU vil tilby oss dette.

Siden 1992 har Sveits hatt et unikt samarbeid med EU gjennom sine 120 bilaterale avtaler.

De gir Sveits svært begrenset adgang til det indre markedet for varehandel, men totalt wsett er samarbeidet til det absolutt gode for Sveits. Det er fri bevegelse av arbeidskraft inn og ut av landet, med 320 000 daglige pendlere over grensen. Avtalene har sikret Sveits deltakelse i EUs satsinger på kultur, utdannelse, forskning og miljø.

Men der EØS-avtalen er dynamisk i sin natur og automatisk tilpasses oppdateringer av EUs regelverk, er avtalene med Sveits støpt i sement fra den dato de signeres. Etter det må alle endringer forhandles om. Aktører vi har snakket med i EU og Sveits beskriver at oppdateringer av avtaleverket etter markedsforhold og politikk er svært krevende.

Endringer i én avtale påvirker innholdet i andre avtaler, som da også krever nye forhandlinger. På den måten blir selv endringer i enkeltparagrafer til et enormt papirvelde. Det er ikke vanskelig å forstå at det er unødvendig kronglete både for de som følger det opp, og de som påvirkes av det.

Selv om avtalene er framforhandlet som «godværsavtaler» (et begrep mye brukt av professor Matthias Oesch ved ETH Zürich*) med de beste intensjoner om å få dem til å fungere, så trekker også små rutinemessige oppdateringer ut i tid. Dette skaper hull i lovverket som jurister og byråkrater må navigere i. Mangelen på en juridisk tvisteløsningsmekanisme, gjør at hele avtaleverket står i fare ved konflikter.

Forhandlinger startet derfor i 2014 for å skape en juridisk overbygning og mekanisme for å løse opp i konflikter. Fire år senere var et forslag klart, men i 2021 besluttet den sveitsiske føderale regjeringen (Bundesrat) å ikke signere. EUs umiddelbare svar var å stoppe oppdatering av avtalene, og med det mistet deler av sveitsisk næringsliv sin sømløse tilgang til det indre markedet allerede samme måned.

Og der er vi nå. Sveits er ute av forskningssamarbeidet Horizon Europe, de er utestengt fra det integrerte europeiske kraftmarkedet som de ønsker å delta i, og medisinsk-teknisk utstyr får ikke lenger automatisk godkjenning i EU selv om det er godkjent i Sveits. Når avtaler i tur og orden foreldes, blir de uvirksomme. Relasjonen mellom EU og Sveits forvitrer gradvis.

Hva vil skje? Mange lurer på det nå. Det kan se ut til at Sveits nå er på defensiven. De ønsker samtaler med kommisjonen, men veien videre er uklar. Der enkelte håpte at Brexit ville gjøre EU mykere i kantene og mer fleksibel, har det motsatte skjedd. Den langdryge skilsmissen med Storbritannia har styrket EUs selvforståelse. Sveits sin kirsebærplukking av enkeltelementer tror ikke vi det vil være rom for framover. Medlemsland har hver sine grunner for å tre inn i EU, og da kan man ikke rigge til særavtaler som undergraver helheten.

Det faller på sin urimelighet at et lite land som Norge skal kunne framforhandle en bedre avtale med EU enn EØS-avtalen. Norge er helt avhengig av tilgang til EUs indre marked. Vi ønsker ikke å være et fjerntliggende land fra vårt største eksportmarked. Utviklingen mellom EU og Sveits, viser at sistnevnte risikerer nettopp det.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

400.000 dyr kan ha brent i hjel i spansk region