Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sveinung Rotevatns suksessbeskrivelse av rovviltpolitikken

Jeg hadde forventet en med lyttende og ydmyk inngang.

Rovvilt: Statsråd Sveinung Rotevatn (V) sier rovdyrpolitikken er en suksess. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Rovvilt: Statsråd Sveinung Rotevatn (V) sier rovdyrpolitikken er en suksess. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Vår nye klima- og miljøminister uttaler i Nationen 28. januar at rovviltpolitikken er en suksess og har stor folkelig oppslutning. Jeg hadde forventet en mer lyttende og ydmyk inngang fra en ny minister som skal ivareta begge sider i rovdyrkonflikten. Rotevatns beskrivelser skjønnmaler rovdyrkonflikten og tar ikke folk som bor i rovdyrområdene, på alvor.

KLD setter merkelappen «suksess» på rovviltpolitikken samtidig som 1500 går i tog og protesterer mot den samme politikken. Det kan være at ministeren ville være tjent med å løfte blikket fra regjeringsdokumentene. Kanskje er det på sin plass å ta seg en tur ut til de som setter morgenkaffen i halsen når de ser ulvespor på trappa, og ikke tør å la barna gå alene til skolebussen. Eller til sauebonden eller reineieren som igjen må avlive dyr som lider etter ulvens herjinger.

Legitimiteten i rovdyrpolitikken er på frysepunktet. Jeg skal underbygge det med tre eksempler:

• Bestandsmålet på ulv overholdes ikke selv om det juridiske handlingsrommet er til stede

• Det regionale rovviltnemdene er overprøvd på lisenskvoter for ulv både i 2016, 2017, 2018, og 2019

• Bjørnesona er i praksis utvidet i Trøndelag etter at skadefelling ble stoppet i beiteprioritert område i Trøndelag

Annonse

En sentral del i Rotevatns suksessbeskrivelse er at tapene av beitedyr er rekordlave, men han sier ikke hvorfor dette skjer. Sammenhengen er uhyre enkel. Bruk av utmarksbeite er avviklet i de mest rovdyrbelastede områdene. De lave tapstallene i ulvesonen skyldes at utmarka tømt for beitedyr der hvor ulven har etablert seg. Er dette som ministeren beskriver som en suksess?

Ministeren mener at rovviltnemdene ikke treffer planken. Det er grunn til å repetere historien kort. I 2016 ble rovviltnemdenes vedtak om uttak av Julussa-, Osdal- og Slettåsflokken avvist av KLD. Det ble hevdet at det ikke var juridisk handlingsrom for uttak.

I 2017 gjorde rovviltnemdene et nytt vedtak om uttak av Julussa og Osdal. Dette året fant KLD ut at det likevel var juridisk handlingsrom for å ta ut disse flokkene og i 2018 fant KLD ut at også var juridisk handlingsrom til å ta ut Slettåsflokken.

Dette viser at det juridiske handlingsrommet er et begrep som gir grunnlag for betydelig skjønn. Oppfølging av rovviltforliket handler om politisk vilje og ikke om juss.

Hva kan redusere rovdyrkonflikten? Jeg vil gi ministeren følgende enkle råd:

• Ta folk på alvor og lytt også til de som lever med rovdyra til hverdags

• Følg rovviltforliket og bestandsmåla som Stortinget har vedtatt

• Gi rovviltnemdene reell innflytelse når bestandsmåla er nådd

• Sørg for en rettferdig kompensasjon til enkeltgrupper som lider økonomisk tap pga rovdyrpolitikken

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hensynsløs bjørneforvaltning i beiteland