Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Superhelt eller klimatrussel?

Sauen gjør utmark og grasressurser om til sunt kjøtt og varme klær.

Best: Hvis kjøttforbruket går ned er det viktig at det kjøttet vi tilbyr er av best mulig kvalitet og blir produsert på en bærekraftig måte, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Best: Hvis kjøttforbruket går ned er det viktig at det kjøttet vi tilbyr er av best mulig kvalitet og blir produsert på en bærekraftig måte, skriver innsenderen. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Fjellets slåttekar, sauen, er det dyret som utnytter norske ressurser best. Den beiter i bratte lier og på fjellet. Utnytter vårbeite og høstbeite som ellers ville grodd igjen.

Sauenæringa er en spesiell produksjon. Vi har perioder der vi står på døgnet rundt. Det kan være små marginer mellom liv og død i lamminga, da er det det eneste vi kan prioritere. I vår næring er det viktig at vi er mange. Da kan vi hjelpe hverandre med tilsyn, sanking og gjerding. Fellesskapet er viktig i en produksjon med høy arbeidsinnsats og lav timelønn. For hver sauebonde som slutter, øker arbeidsbyrden for dem som er igjen. Alle trengs!

God økonomi er en forutsetning skal vi beholde de produsentene vi har. Utbetalingsprisen på lammekjøtt til produsent har gått ned 10 kr. pr.kg på 2-3 år og sauekjøttet gir vi bort. Hovedårsaken til dette er overproduksjon, når utbudet av lam og sauekjøtt blir større en forbruket, faller prisen. Økonomien i saueholdet har i mange år vært avhengig av støtte over jordbruksavtalen. Utfordringen framover blir å opprettholde en økonomi som sikrer fortsatt drift, men som ikke stimulerer til produksjonsøkning.

Hvordan skal vi da regulere produksjonen?

Annonse

Norsk Bonde og Småbrukarlag (NBS) mener at produksjonen må reguleres uten at antallet produsenter går ned, kvaliteten må ivaretas og produksjonsmåten må være bærekraftig.

Forbrukerne kommer i fremtiden til å stille strenge krav til hva slags mat de spiser, dette må matprodusentene i Norge ta på alvor. Kvalitet og produksjonsmåte må prioriteres og belønnes. Fôret som benyttes i kjøttproduksjonen vil komme på dagsorden på en helt annen måte enn i dag.

Klimautfordringene og forventninger til utslippskutt i alle næringer vil gjøre det viktig å vise helheten i lammekjøttproduksjonen. Hvis kjøttforbruket går ned er det viktig at det kjøttet vi tilbyr er av best mulig kvalitet og blir produsert på en bærekraftig måte.

Sauen er en drøvtygger og trenger egentlig ikke annet fôr enn beite og gras. Kjøtt produsert på utmarksbeite er av en annen kvalitet enn hvis det produseres på kraftfôr. Fôring med kraftfôr vil endre balansen mellom omega3 og omega6 noe som kan være negativt både helsemessig og smakelig. Importert kraftfôr er dessuten både usolidarisk overfor befolkningen i produsentlandet og lite miljøvennlig.

Tilskuddene fra staten må endres. Regjeringens mål var å produsere mere og billigere mat, det har vi oppnådd. NBS mener at målet må være å produsere nok mat på en bærekraftig og klimatilpasset måte, samtidig som vi ivaretar økonomien hos den enkelte produsent.

Dagens kvalitetstilskudd har ingen ting med kvalitet å gjøre, men stimulerer til å bruke kraftfôr til sluttfôring av lam for å oppnå slakteklassen som kreves. Disse pengene foreslås flyttet til et driftstilskudd som f.eks. trappes opp og stopper på 50 vinterfôra sau, og et grasfora tilskudd som går til de som leverer slakt uten å bruke kraftfôr. I tillegg innføres tak på dyretilskuddet slik at bare de 300 første søyene får.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Tydelig lite bekymring for bondens ve og vel og norsk matberedskap