Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sult, som forutsagt

Vi trenger en regjering som tjener folket, ikke markedet.

Klaseeffekt: Covid-tiltak, sammen med klimaendringer, krig og konflikt, øker sulten i verden. Foto: Kirkens Nødhjelp
Klaseeffekt: Covid-tiltak, sammen med klimaendringer, krig og konflikt, øker sulten i verden. Foto: Kirkens Nødhjelp

Hver tiende av verdens beboere sulter. Koronaepidemien har medført at opptil 160 millioner flere enn før lider av alvorlig matmangel (VG). En ny FN-rapport anslår at til 811 millioner av oss går sultne til sengs, og antallet øker. Så langt har 4,6 millioner blitt registrert som koronadøde. Tallene skjuler underliggende sykdommer, høy gjennomsnittsalder, dårlige levekår, generell helsetilstand, fraværende helsehjelp eller mangelfullt helsevesen samt måten dødstallene er registrert på. Hvor mange må dø av sult på grunn av koronatiltak?

Hvordan ble nedstenging global praksis? Kollektiv innesperring var, og er, et gigantisk eksperiment. At mange ville komme til å lide, ja sulte til døde, i land der de nødstilte blant oss lever fra hånd til munn, var forventet, men underkommunisert.

Likeså har det vært forutsagt at ekstreme værtyper etterhvert vil aksellerere. Rasende regn og flammehav kan slå ned hvor som helst. Et areal på størrelse av Belgia er svidd av i Sibir, og det brenner på flere kontinenter. Klodens matsikkerhet trues. Så langt er vi vant til at fattige nasjoner tar støyten. Nå melder Verdensbanken at mange land i Afrika er ille ute. De uten midler til støtteordninger må be om lån. Men lån leveres med betingelser som ofte gjelder mer enn tilbakebetaling. Kan bankerotte land bli kjøpt opp, bundet til avtaler og overtatt av verdens finanselite? Det gjelder i tillegg nasjoner i Asia og Latin-Amerika.

Annonse

Under pandemien oppsto en gylden sjanse til å stimulere grønne klimagrep. Regjeringa vår ga F. Norge skårer av den grunn lavt på en rapport som ser på covid-tiltak i forhold til klimakrisa. Først og fremst på grunn av at oljeindustrien fikk tildelt ei skattepakke på 10 milliarder, hvilket har ført til hektisk aktivitet i Nordsjøen. Dette tvert imot anbefalingen fra energibyrået IEA, en tidligere støttespiller for oljebransjen, som nylig har frårådet leting etter flere felt. I tillegg setter berginga av Norwegian oss bak land som India og Brasil på lista. (Vivid Econimics) Koronatilskudd ble gitt uten klare vilkår. De rødgrønne stilte krav i Stortinget om utbytteforbud for selskap som mottok statlig støtte, hvilket ble avvist. Temmelig slepphendte høyrekrefter vil jeg si, samt fraværende vilje til klimainnsats.

Norsk oljenæring suger så det suser, mens mengder av mennesker havner på sultegrensa, eller bikker over. Varmerekorder på pluss 50 er ikke morsomt. Og en kan jo spørre: Bryr myndighetene seg om framtidige levekår? Om andres liv og død samt at stadig flere blir fattige, ja, også her til lands? Ukjente mennesker ofres mens forbruksmønsteret vårt, som gjør at goder skeivfordeles, opprettholdes. I år slipper vi sannsynligvis tap av oljeinntekter, og Norge kan holde verdens problemer på avstand, litt til.

Kan hende enkelte merker at kaffeprisen stiger? I verdens største kaffeland, Brasil, står kaffebuskene brune av frostskade og ekstrem tørke. På toppen av klimaendringer og nøden som fantes fra før, plusses millioner på som dør av koronatiltak. Og alle krigene landet vår bidrar i og støtter opp om, forverrer det hele.

Klodens mange kriser blir ikke borte av at vi slår ei boble rundt oss fokuserer på norske navlesaker. Vaktskifte på toppen, vil ikke duge, så lenge AP glemmer hvem de er de for. Å få ei regjering som tjener folket framfor markedet samt verdens sterke finanskrefter der farmasøytindustrien er like kynisk som olje- våpen- og teknologigigantene, er ren ønsketenking.

Neste artikkel

Landbrukets klimaregning