Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sukkerbomber i barnemathyllene

Klemmeposer med fruktmos rettes mot barn ned i fire måneders alder og småbarnsforeldre gis inntrykk av at fruktsnører og gummigodteri er sunn hverdagsmat.

Mange av produktene som retter seg mot spedbarn og småbarn har ofte høyt innhold av sukker, skriver Forbrukerrådet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos
Mange av produktene som retter seg mot spedbarn og småbarn har ofte høyt innhold av sukker, skriver Forbrukerrådet. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Selv om produktene er basert på frukt og bær, må vi snakke om det høye sukkerinnholdet og hvordan de påvirker de minste barnas forhold til mat.

Hyllemeterne med industriframstilt barnemat har vokst betydelig de senere årene. Det som hittil har fått lite oppmerksomhet, er at produktene har klare negative sider for små barn. Når mat suges fra klemmeposer, i stedet for å tygge den, stimuleres ikke den spisemotoriske utviklingen. Barnet får heller ikke opplevelse av matens lukt, utseende eller farge, som er vesentlig for å bli kjent med ny mat. Et barn som spiser bringebær, mango og blåbær kokt, most og blandet på en pose, lærer ikke å kjenne de enkelte matvarenes særegne smak. Klemmeposer frarøver små barn noe så grunnleggende som det å utvikle et naturlig forhold til mat. Dessuten er det noen ernæringsmessige utfordringer.

Fra fødsel er vi både genetisk rigget og opplært til å like søtsmak, fordi morsmelk smaker søtt. I overgang til fast føde, er spedbarn derfor programmert for å like søt mat og drikke. Ikke overraskende har mange av produktene som retter seg mot spedbarn og småbarn også ofte høyt innhold av sukker.

Forbrukerrådets gjennomgang av 34 klemmeposer med fruktmos, viser at de i gjennomsnitt inneholder 11 gram sukker per 100 gram. Dette er like mye som i brus med sukker. Sukkeret i én klemmepose tilsvarer to teskjeer med sukker, selv om sukkeret kommer fra frukten og bærene som inngår i produktet.

Disse produktene opprettholder preferanse for søtsmak i en tid der barna skal utvikle smaksapparatet og lære å like andre smaker. Barn som suger i seg store mengder søt, flytende fruktmos kan også få et energiinntak som er høyere enn behovet, som igjen kan føre til uheldig vektutvikling og overvekt.

Annonse

Frukt og bær er noe vi er anbefalt å spise hver dag. Det er næringsrike matvarer som gir fiber, vitaminer og andre bioaktive stoffer som er bra for kropp og helse. Frukt inneholder også fruktsukker i varierende grad. Dette er ikke vist å ha negative effekter på helse, når konsumet kommer fra fersk frukt. Sukker fra frukt og bær er derfor ikke tatt med i det store sukkerregnskapet. Men når frukten ikke lengre er til å kjenne igjen, kan det være på tide å revurdere dette.

I Storbritannia reviderte helsemyndighetene nylig definisjonen på hva som skal regnes med når sukkerinntaket i befolkningen skal beregnes. Sukker som finnes naturlig i frukt og grønnsaker som er blandet, most, ekstrudert eller pulverisert skal inkluderes, i motsetning til sukker i fersk og intakt frukt. Hovedårsaken er at cellestrukturen er ødelagt og dermed gir en annen fysiologisk respons enn om sukkeret hadde sittet fast i den opprinnelige cellestrukturen.

Forbrukerrådet har avdekket flere problemstillinger som vi mener må tas tak i:

* Myndighetene må følge opp nasjonale og internasjonale forpliktelser når det gjelder barnematmarkedet. Vedtaket i Verdens helseforsamling fra 2016 sier at medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak av hensyn til folkehelsen for å få slutt på upassende promotering av mat til spedbarn og småbarn. Dette arbeidet har foreløpig ikke resultert i noen synlige nasjonale tiltak.

* Definisjonen av «tilsatt sukker» og hva som skal gå inn i sukkerregnskapet må gjennomgås. Matvareindustrien har fjernet mye hvitt sukker fra produktene, og har således funnet andre måter å søte produktene på, deriblant med prosessert frukt og bær. Når dette skal defineres som tilsatt sukker og ikke, er høyst uklart.

* Villedende merking må slås ned på. Produkter som er tilsatt bærpureer og juicekonsentrater bør ikke kunne merkes med «Uten tilsatt sukker». Det samme gjelder fruktpureer og smoothier, som i praksis er produkter som tilfører kalorier i form av sukker. Det er videre urimelig at fruktgummi og fruktsnører kan merkes med «1 av 5 om dagen» og «100% frukt» fordi innholdet en gang var jordbær og epler.

Norge ønsker å være en stolt matnasjon som fremmer bærekraft, sunnhet og ekte mat. Da må produktutvikling, utvalget i butikk og markedsføring som retter seg mot de aller yngste reflektere denne ambisjonen. Det er ikke tilfellet i barnemathyllene i dag.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er det feil å være veganer?