Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Strategiske partnerskap må satse på småbøndene

Noe spennende er i ferd med å skje i norsk utviklingspolitikk. Næringslivet er på vei inn, og man ser store gjensidige fordeler ved strategiske partnerskap.

Bistand: Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær i Plan skriver at norsk bistand til næringsutvikling i utviklingsland bør gis der den har størst utviklingseffekt. Foto: Plan
Bistand: Kari Helene Partapuoli, Generalsekretær i Plan skriver at norsk bistand til næringsutvikling i utviklingsland bør gis der den har størst utviklingseffekt. Foto: Plan

Dette kan både gi rom for kompetanseutvikling og markedstilgang og ikke minst arbeidsplasser som er avgjørende for fattigdomsreduksjon.

Plan International Norge støtter forslaget om en økning til næringslivsutvikling og jobbskaping i norsk utviklingspolitikk, men med premisset om at fattigdomsreduksjon er målet for denne satsingen. Støtte fra det norske bistandsbudsjettet skal ikke brukes for å fremme norsk næringsliv. Dette har vi andre støtteordninger for. Skal man få til ambisjonen for bistandsfremvikling, må kan ha noen spilleregler:

Norsk bistand til næringsutvikling i utviklingsland bør gis der den har størst utviklingseffekt og hvor den kan bidra til at marginaliserte grupper inkluderes i økonomien. Ungdom og kvinner representerer de største gruppene som er arbeidsledige i utviklingsland. De er overrepresentert i uformell sektor, i ustabile jobber, og i arbeid uten kontrakter og tilgang til sosiale beskyttelse. Derfor er ungdom og kvinner en viktig målgruppe for satsingen, og vi mener denne målgruppen bør prioriteres i større grad.

Nylig lanserte Norad en evaluering av norsk næringslivsbistand som viser til at støtte til småskala jordbruk trolig har den største fattigdomsreduserende effekten av alle tiltak. Vi mener en eventuell økning til næringsutvikling og jobbskapning over bistandsbudsjettet også bør reflektere dette, og bidra til sårbare grupper og småbønders tilgang til lokalt eller internasjonalt markeder.

Annonse

Nylig lanserte Norad en evaluering av norsk næringslivsbistand som viser til at støtte til småskala jordbruk trolig har den største fattigdomsreduserende effekten av alle tiltak. Vi mener en eventuell økning til næringsutvikling og jobbskapning over bistandsbudsjettet også bør reflektere dette.

En helhetlig tankegang er også viktig i diskusjonen om en økning i næringslivsbistanden. En satsing på kompetansebygging og skolering er avgjørende for økonomisk utvikling og for å møte behov hos lokal og internasjonal næringsliv. Her kan Norge spille en viktig rolle i å bidra til å bedre markedstilpasset kvalitetsutdanning og yrkesopplæring, med særlig fokus på å inkludere marginaliserte jenter og unge kvinner.

I tillegg til kompetanseoverføring er noe av det viktigste norsk næringsliv kan bidra med når de investerer er å opptre ansvarlig i tråd med internasjonale anerkjente standarder som UNGP og OCEDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. Norske selskaper bør gå foran i arbeidet med korrupsjonsbekjempelse og sette krav om at skatter og avgifter de bidrar med skal komme fellesskapet til gode.

Dette vil bidra til å legge politisk press, og kunne ha mye å si for korrupsjonsbekjempelse og effektivitet av offentlige investeringer. Men det er viktig at denne innsatsen koordineres, og speiles av norske myndigheter eksempelvis gjennom «Skatt for Utvikling» og kunnskapsbanken. Kun da kan man få til endringer som vil sette seg over tid.».

Strategiske partnerskap og samarbeid mellom næringsliv og bistandsorganisasjoner åpner opp mange spennende muligheter for både verdiskaping og utvikling. Vi hilser norsk satsing velkommen, og håper at pågående diskusjon kan bidra til å gi bedre retningslinjer/vilkår som gjør det lettere å få til mer god og ansvarlig næringsutvikling som skaper anstendig jobber for fremtidige generasjoner.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Potensiell særegen lokal matproduksjon overlates til privatkapitalen