Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Større rettskretser og sterke jordskifteretter

Det er behov for endringer for å sikre at jordskifterettene fortsatt kan fylle sin viktige samfunnsfunksjon som særdomstoler for eiendom.

Undersøker: Jordskifteingeniør i arbeid. Foto: Domstoladministrasjonen.
Undersøker: Jordskifteingeniør i arbeid. Foto: Domstoladministrasjonen.

En viktig del av begrunnelsen for Domstolkommisjonens forslag om større rettskretser og samarbeid med tingrettene, er at det vil kunne bøte på rekrutteringsproblemer, styrke fagmiljøene, utjevne arbeidsbelastningen og bidra til å innfri brukernes forventninger om kortere saksbehandlingstid.

Jordskifterettsleder Arve Konstali påstår i sitt innlegg i Nationen 23. desember at Domstolkommisjonen har tegnet et kart med tingretter, og deretter lokalisert jordskifterettene til disse. Det er ikke korrekt. Kartet er tvert imot tilpasset terrenget.

Det er behov for gode og tilgjengelige tjenester i hele landet. Det har lagt føringer for både forslaget til jordskifte- og tingrettsstruktur. I tillegg har kommisjonen gjort særlige tilpasninger på grunn jordskifterettenes egenart.

Internt i jordskifterettene ønsker dessuten de fleste sterkere jordskifteretter, selv om det vil føre til at de ansatte vil få noe lengre reisevei i noen saker. Bruk av teknologiske løsninger bidrar heldigvis til å redusere belastningene. For å sikre tilgjengeligheten anbefaler kommisjonen i tillegg at jordskifterettene kan ha avdelinger på flere steder i rettskretsene.

Annonse

Konstali skriver videre at «kommisjonen har ikke forstått at det ikke er folketallet som er avgjørende for jordskifterettenes arbeidsmengde». Heller ikke det er riktig. Kommisjonen fremhever at jordskifterettene fortsatt skal være tilgjengelige i hele landet. En god del av arbeidet foregår ute i felt. Selv om befolkningen vil endre seg fremover, ligger eiendommene fast. Det gir føringer for organiseringen. Det fremgår også av utredningen at kommisjonen har tatt hensyn til dette da kartet ble tegnet (s. 134).

Konstali trekker frem sin egen domstol, Lista jordskifterett, som er foreslått sammenslått med resten av Agder. Sammenlikningen med jordskifteretten i Stavanger er imidlertid ikke treffende. Kommisjonen har foreslått en utvidet geografisk rettskrets i Rogaland. Det vil kunne gi grunnlag for noe økt bemanning.

Både Konstali og Domstolkommisjonens utregninger viser at samfunnet bruker betydelig ressurser på en jordskiftesak. Gjennomsnittlige lønnskostnader per sak ligger på rundt 120 000 kroner, og variasjonene mellom de ulike rettene er svært store, også fra år til år. Alle jordskifterettene er i dag små, og den store majoriteten har mellom 5 og 9 ansatte.

Den sentrale poenget er at arbeidsbelastningen er svært ujevnt fordelt, og at for mye ressurser bindes opp til ledelse og administrasjon. Større rettskretser vil bidra til å gjøre jordskifterettene mer effektive samlet sett.

For samfunnet er det avgjørende å ha høy kvalitet i jordskifterettene. Jordskiftefaget er lite, og mye av fagutviklingen er overlatt til domstolene. En struktur med større rettskretser er nødvendig for å gjøre jordskifterettene sterke nok til å fylle samfunnsoppdraget sitt.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skar halsen over på sau – dømt til fem måneders fengsel