Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Storfekjøttproduksjon med basis i ammekua må med

Lite kjøtt er mer bærekraftig enn kjøtt fra storfe som beiter i utmark.

Tyr er svært opptatt av beite og hadde gjerne sett at økningen i antall dyr på beite var større, skriver Tyr-leder Erling Gresseth. Foto: Mariann Tvete
Tyr er svært opptatt av beite og hadde gjerne sett at økningen i antall dyr på beite var større, skriver Tyr-leder Erling Gresseth. Foto: Mariann Tvete

I Nationen 27.02.20 kan vi lese Nofimas Hilde Nykamp og Einar Risviks forslag til endringer av Klimakur 2030. Her er en mulighet for norsk landbruk; ti tiltak for et mer klimavennlig landbruk. De inviterer til en diskusjon om hvilke endringer som kan gjøres for både å øke selvforsyningsgraden, samt hvordan vi må endre hva vi spiser for klimaet og får vår egen helse.

Tyr sier ja takk, og deltar gjerne i en slik diskusjon – og de fleste av de opplista punktene er vi enige i. I punkt 3 om beite skriver dere: «Beite må tas i bruk i mye større grad enn i dag. Et godt og mye brukt argument for å produsere kjøtt i Norge er at vi skal utnytte beiteressursene, spesielt i utmark. Bruk av beite har gått ned de siste årene, og den tendensen er ikke forenelig med å forfekte at vi må produsere kjøtt i Norge.»

Dette er faktisk ikke korrekt. På Landbruksdirektoratets sider for statistikk står det at «Det har sidan 2006 vore ei auke i totalt tal dyr på beite med omlag 7%.» og det er ammekua som har bidratt mest til økningen da nesten alle ammekyr er ute på beite på inn- og utmark. Tyr er svært opptatt av beite og hadde gjerne sett at økningen i antall dyr på beite var større. I våre innspill til avtalepartene i jordbruket vektlegges dette, og all drahjelp vi kan få for å utnytte beiteressursene både i utmark og ellers er vi veldig glade for.

Annonse

Men hva skjer i punkt 5 – hvor tenkte dere norsk storfekjøtt med basis i ammekua skulle plasseres?

Her heter det: «Klimavennlig kjøtt må merkes og det må tas ut en merpris. I dag kan vi som forbrukere ikke velge å betale mer for norsk kjøtt produsert uten kraftfôr. Det er sannsynlig at de forbrukerne som nå reduserer kjøttinntaket også er interessert i produkter til høy pris. Målet er å merke alt kjøtt (og andre matvarer) ut fra bærekraft i flere dimensjoner (inkludert biologisk mangfold, hogst av regnskog og bidrag til kulturlandskap). Dermed kan forbrukere enklere se forskjell på importert kjøtt (lang transport og mye kraftfôr) sammenliknet med den norske melkekua, sau og vilt.»

Det er lite kjøtt fra landbruket som er mer bærekraftig enn kjøtt fra storfe som beiter i utmark og i andre områder som er vanskelig å høste på annen måte, og dette er kjøtt som er produsert med svært lite kraftfôr. Dette er storfekjøttproduksjon med basis i ammekua.

Tyr har som eneste avlsorganisasjon i mer enn 20 år jobbet for økt grovfôropptak og fôrutnyttelse – vi avler for dyr som skal vokse godt på nettopp grovfôr og beite. Ammekua og kalven går ute hele sommeren, kua produserer melk til kalven, og de høster beiteressursene som bidrar til karbonbinding. Det er først og fremst sauen og ammekua som beiter i utmarka på denne måten, det er bærekraftig.

Beite bidrar til å holde kulturlandskapet åpent, noe som gir økt albedo, det, sammen med karbonbindingen i beiteplantene, er klimagevinst. Så Nykamp og Risvik, det må stå: Dermed kan forbrukere enklere se forskjell på importert kjøtt (lang transport og mye kraftfôr) sammenliknet med den norske ammekua, melkekua, sau og vilt.

Da kan vi være mer enig med dere, for storfekjøtt med basis i ammekua er like klimavennlig som kjøtt fra melkeku og sau. Vi inviterer dere svært gjerne til et møte for å oppdatere dere på fakta om storfekjøttproduksjon med basis i ammekua i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

UDI prioriterer sesongarbeidere høyt