Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Storfebøndene er garantister for stabile matleveranser

Nei, Unneland, det er ikke omdiskutert hvor mye av grasarealet som kan omdisponeres til planteproduksjon for humant konsum.

Lederen i Sosialistisk Ungdom tar til orde for at mer av Norges produktive jordbruksareal må tas i bruk til å produsere korn, frukt og grønnsaker. Så langt slår han inn åpne dører, skriver stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF). Foto: Siri Juell Rasmussen
Lederen i Sosialistisk Ungdom tar til orde for at mer av Norges produktive jordbruksareal må tas i bruk til å produsere korn, frukt og grønnsaker. Så langt slår han inn åpne dører, skriver stortingsrepresentant Steinar Reiten (KrF). Foto: Siri Juell Rasmussen

Leder i Sosialistisk Ungdom, Andreas Sjalg Unneland, har den 25. mars et innlegg publisert på Nationens nettsider med såpass drøye påstander, at det ikke kan stå uimotsagt.

Unneland tar til orde for at mer av Norges produktive jordbruksareal må tas i bruk til å produsere korn, frukt og grønnsaker. Så langt slår han inn åpne dører. Det er bred tverrpolitisk enighet på Stortinget om å videreføre og styrke arbeidsdelingen i landbruket gjennom en målrettet kanaliseringspolitikk.

Planteprodukter for konsum skal dyrkes der areal og klima ligger best til rette for det, mens dyrehold skal prioriteres i de delene av landet som er best egnet til grasproduksjon. I dette ligger det også en felles forståelse hos politikere og bondeorganisasjoner om at det er et prioritert mål å øke dyrkingsareal og produksjon særlig av korn, for å øke sjølforsyningsgraden.

Imidlertid kommer Unneland med en påstand som han ikke har faktisk dekning for – sitat: «Kun 3 prosent av landet er jordbruksareal. I dag brukes 1 prosent til korndyrking og det er omdiskutert hvor mye av de to resterende prosentene som kan brukes til annet enn å dyrke gras.»

Nei, Unneland, det er ikke omdiskutert hvor mye av grasarealet som kan omdisponeres til planteproduksjon for humant konsum. I en veldokumentert rapport som Nibio la fram den 3. januar i år om konsekvenser av redusert kjøttforbruk, slås det fast at om lag 3 millioner dekar jordbruksareal som i dag brukes til dyrefôr, vil bli overflødig hvis det samlede norske forbruket av rødt kjøtt reduseres med 45 prosent.

Selv om alle mulige tiltak brukes for rekanalisering og omdisponering til planteproduksjon for humant konsum, så vil likevel 2,1 millioner av 3 millioner dekar ikke kunne brukes til å produsere noe annet enn gras, ifølge Nibio. Dermed vil over to tredeler av overflødig jordbruksareal der det tidligere ble produsert dyrefôr, gå ut av produksjon og gro igjen!

Annonse

I en situasjon der verdenshandelen knaker i sammenføyningene på grunn av korona-epidemien, blir det naturlig nok økt fokus på sjølforsyning. Å hevde at en vil avhjelpe en slik krisesituasjon med å redusere kjøttforbruket, er likevel en logisk kortslutning.

For det første vil det medføre at enorme arealer som i dag brukes til matproduksjon i Norge, blir omdannet til krattskog. Det vil være et svært uklokt grep fordi det svekker nasjonal matsikkerhet, bidrar til sentralisering og avfolking i distriktene og fører til et massivt tap av kompetanse og arbeidsplasser i landbruket.

For det andre viser krisen vi nå er oppe i, at en pandemi med stengte grenser fører til store problemer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft i sesongtoppene nettopp i de delene av landbruket som driver med planteproduksjon.

Dyrehold som gir oss kjøtt og meieriprodukter på bordet, er i langt mindre grad truet av mangel på arbeidskraft og kan langt på vei levere råvarer til næringsmiddelindustri og dagligvaremarked som normalt. Storfebønder og andre som driver med grasbasert dyrehold, bidrar derfor på avgjørende vis til stabile leveranser av norskprodusert mat i en tid der veldig mye annet er usikkert.

Derfor er mitt råd til SV og Andreas Sjalg Unneland: Ikke bruk situasjonen vi nå er oppe i, til å rette angrep mot den delen av norsk landbruk som driver grasbasert dyrehold.

Disse bøndene viser nå med all tydelighet at deres driftsform er avgjørende viktig for å sikre at vi alle har mat på bordet i en tøff tid for Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Kanaliseringspolitikken: Stemmer kart og terreng, åker og eng?