Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stille dyr lider også

Oppfatningen av at grisungenes smerter opphører så snart de slutter å skrike, viser hvor lett det er å misforstå og feiltolke dyrenes adferd.

Føler også smerte: Griser. Foto: Siri Juell Rasmussen
Føler også smerte: Griser. Foto: Siri Juell Rasmussen

Lars Velsand skriver i et innlegg i Nationen om kastrering av grisunger. Han mener at den gamle metoden der grisunger ble kastrert uten bedøvelse var uproblematisk, og at saken om veterinæren som har kastrert grisunger uten smertelindring er tatt ut av sine proporsjoner.

Velsand skriver om sine erfaringer med kastrering, at det var tydelig at smertene måtte gå fort over, siden hylene tok slutt med en gang grisene slapp fri.

Helt frem til 1980 finnes det beskrivelser av hjerteoperasjon av nyfødte barn uten bedøvelse. I forbindelse med stifting av Norsk Barnesmerteforening i 2005, skrev Borrik Schjødt ved Haukeland Sykehus: "Fremdeles blir stille barn tolket som barn uten smerte, mens tausheten deres kan bety at barnet lider store plager."

Denne tankegangen henger fortsatt igjen i forhold til dyr. Ennå er det noen som tror at nyfødte dyr ikke har like velutviklet nervesystem som eldre dyr, og at stillhet hos dyr er ensbetydende med at de ikke føler smerte.

Annonse

American Veterinary Medical Association skriver i en rapport: "Kirurgisk kastrering er en smertefull prosedyre, og dyrevelferden vil bli bedre hvis den ble utført med smertebehandling, eller erstattet av en mindre invasiv prosedyre. Hvis anestesi ikke er gitt vil det være smertefullt, noe som gjenspeiles i forhøyede blodkortisolkonsentrasjoner, høye skrik og smerteindikatorer, som skjelving og at dyrene ligger alene. Noen atferdsmessige indikatorer på smerte kan vare i opptil fem dager."

Som byttedyr vil griser prøve å skjule smerte for å unngå å pådra seg andre dyrs oppmerksomhet. Når grisungene holdes fast i forbindelse med kastrering, vanligvis ved å bli holdt etter bakbeina eller spent fast i et apparat, opplever de selvfølgelig intens frykt.

Man kan tenke seg at det er en lignende frykt som dyr i naturen føler når de blir tatt av andre dyr. Idet grisungene slippes løs er angrepet over, og de slutter å skrike selv om smertene vedvarer. Dyr som brekker bein eller skader seg på andre måter skriker heller ikke. De er helt stille. Det er en overlevelsesmekanisme hos dyr.

At grisungene søker tilflukt hos mora etter kastrering blir også tolket som et tegn på at smertene er over. Det er en naturlig reaksjon både hos dyrebarn og menneskebarn å søke trygghet når de har vondt og er redde. Ingen steder er det mer trygt for en grisunge enn ved moras spener.

Det er skremmende at vi i 2020 fortsatt må argumentere for at dyr føler smerte på tilsvarende måte som mennesker. Når en ser hvor lettvint enkelte bortforklarer dyrs smerte, må en lure på om det er flere bønder som kastrerer grisunger uten bedøvelse og flere veterinærer som unnlater å gi smertelindring etter inngrepet. Hvor vanlig er det som kom frem av lovbrudd i dokumentaren "Griseindustriens hemmeligheter"?

Vi kan bare håpe at folk følger lovverket, uansett hva de selv måtte mene. De som betviler at kastrering er smertefullt må mangle en vesentlig grad av innlevelsesevne, og de er helt i utakt med tiden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Utvikling eller styrt avvikling av mjølkeproduksjonen?