Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sterkere statlig styring, ikke mer tvang

Norsk Rådmannsforum anbefaler sterkere statlig styring og ikke mer tvang.

Får oppfordring: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Får oppfordring: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Sterkere statlig styring betyr først og fremst at mål, virkemidler og rammefaktorer må bli tydeligere, og ikke mer bruk av tvang. Når det er sagt – bruk av tvang er ikke nytt. Flere av de sammenslåinger som nå er foretatt av kommuner og fylkeskommuner har skjedd etter «tvangsvedtak» i Stortinget.

For de som studerer hvor det er brukt tvang og ikke brukt tvang er det vanskelig å finne en gjennomgående rasjonell linje. Hvor tvangsvedtakene kommer virker i dag i beste fall tilfeldig.

«Rådmenn på hjemme-alene-fest med statsråd Mæland» er overskriften på en kommentar fra kommentator Eva Nordlund i Nationen 21.01. Det er flere ting i kommentaren jeg kunne ha kommentert. Blant annet kommentatorens holdning til ytringsfrihet og måten å kommentere et budskap hun ikke er enig i, slik hun har forstått det. Jeg skal nøye meg med å presisere og utdype vår uttalelse.

Norsk Rådmannsforum har overlevert ti konkrete råd for det videre kommunereform arbeidet til statsråden. Dette skjedde under vår Topplederkonferansen i forrige uke. Rådene er basert på erfaringer fra sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner, noen frivillig sammenslåtte kommuner og andre tvangssammenslåtte, samt innspill fra de ca. 160 deltakerne på konferansen.

Norsk rådmannsforums anbefalinger til statsråden er som følger:

1. Fremtidige reformprosesser bør være sterkere sentralt styrt.

2. Det bør legges som forutsetning at samfunnsoppdraget for kommunene skal være generalistkommuner. Dette må gjenspeiles i kommunestørrelse.

Annonse

3. Inndelingsloven må gjennomgås og moderniseres basert på erfaringene fra reformen så langt.

4. Særlovgivningen bør gjennomgås for å luke ut hindringer for effektive sammenslåingsprosesser.

5. Fellesnemnda må gis større og klarere mandat for sitt oppdrag, bl.a. mht. å styre låneopptak i sin virketid.

6. Nytt kommunestyre bør overta styring også av gamle kommuner f.o.m. kommunevalget/konstituerende møte, jf. ordinære kommunevalg.

7. Det forventes at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med KS oppdaterer og utvikler veiledning og standardiserte løsninger og sjekklister for det administrative arbeidet, gjerne etter modell fra Kartverket.

8. Reformmidlene er ikke tilstrekkelig til å dekke nødvendige infrastrukturkostnader (digitalisering, samferdsel, lokalisering). Reformmidlene må økes.

9. Endringer av inntektsrammene for kommunene parallelt med implementering av kommunereformen og samtidig oppstart av nye kommuner er uheldig. Dette vanskeliggjør sammenslåingskommunenes mulighet til å vise gevinstene ved reformen, da forutsetninger for reformene i hovedsak baseres på at ingen skal sies opp, alle beholder lønn, krav om lønnsharmonisering m.v.

10. Reformen må ikke forstås som en motsats til behovet for felles forpliktende samarbeid i kommuner og regioner, da behovet for samlet innsats for å løse vårt felles oppdrag er større enn noensinne, med reduserte inntekter, polarisering av samfunnsdebatten og rekrutteringsutfordringer.

Norske rådmenn og kommunedirektører vet av erfaring at det kommunale selvstyret er godt egnet å håndtere kompliserte spørsmål som angår folk og lokalsamfunn. Kommunestruktur er et slikt spørsmål.

Vårt hovedbudskap er at hvis frivillighetslinjen skal lykkes bedre enn til nå så må mål, virkemidler og rammefaktorer klargjøres bedre og tydeligere fra regjeringens side. Hvis så skjer vil sannsynligvis antall frivillige sammenslåinger øke og antall tvangssammenslåinger gå ned.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Distriktskommunar og livet på bygda – eit hjartesukk!