Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statskog sjokkerer

Statsforetaket presser lokalt næringsliv og trekker egne ansatte ut.

Utsatt: Det blir stadig færre lokalt ansatte i maskinene som hogger skog i Engerdal, skriver innsenderen. Foto: Viken Skog
Utsatt: Det blir stadig færre lokalt ansatte i maskinene som hogger skog i Engerdal, skriver innsenderen. Foto: Viken Skog

David kjemper mot Goliat på norske statsallmenninger. Mektige Statskog SF dobler og tredobler festeavgifter for etablerte næringstomter, til fortvilelse for næringsdrivende som har bygd opp sine bedrifter i tillit til grunneieren.

Mange frykter kroken på døra. Dette er ofte små reiselivsbedrifter i fjellbygdene, med beskjedent utkomme, bygd opp av den næringsdrivende selv.

Ann-Mari Hagen i Engerdal med sin campingplass og hytteutleie på Sølenstua har fått festeavgiften økt fra kr. 20.000 til kr. 70.000. Det er uaktuelt for Ann-Mari å fortsette driften på disse vilkår. Familiebedriften, bygd opp gjennom to generasjoner, står på spill. Slike bedrifter gir sårt tiltrengte arbeidsplasser i næringssvake områder, og legger til rette for bruk av naturen.

Det er uheldig når Statskog SF forhandler mot den enkelte næringsutøver. Makbalansen blir skjev. Avtaler skrives under, tilsynelatende frivillig. Men hvor frivillig er dette, hvis alternativet er at tomten må ryddes, slik det står i kontraktene? Forvalter Statskog SF det siste husmannsvesen i Norge?

I Landbruks- og Matdepartementet ligger innstilling til ny fjellov, framlagt for regjeringen i 2018. Her blir det foreslått å overføre flere forvaltningsoppgaver til de lokale fjellstyrene, bl.a. skogsdrift. Dette er godt begrunnet, rett og slett fordi fjellstyrene kjenner de lokale forhold og kan drifte balansert. Dette burde utvides, slik at fjellstyrene også får myndigheten til å fastsette festeavgifter for næringstomter, i forhandlinger med festerne.

Annonse

Fjellstyrene har felles interesse med Statskog i avgifter til drift av statsallmenningene. Men fjellstyret, som er valgt av kommunestyret, vil balansere dette mot hensynet til lokalt næringsliv.

I 1993 ble Statskog omorganisert til statsforetak, og skulle nå styres etter resultatmål; et konkret overskudd hvert år i bidrag til statskassa. Virksomheten ble flyttet fra Oslo til Namsos. Strukturen ble samtidig kraftig sentralisert, med sterk nedbemanning ute i distriktene. I Engerdal var Statskog kommunens største arbeidsgiver, men i dag kun 2 ansatte.

Mange kommuner ble berørt. Statskogs lokalkunnskap og -tilknytning ble uunngåelig sterkt skadelidende. Å ta rasjonelle beslutninger tilpasset lokale forhold har etter dette åpenbart blitt krevende. Statsforetaket er med sin struktur ikke egnet for lokal forvaltning.

Statskog SF sier de ikke kan «gi bort» verdier som tilhører fellesskapet. Men tomtene har liten verdi for alle andre enn de som vil drive næringsvirksomhet. Pengene Statskog krever inn skal gå til administrasjon av statsallmenningene; i all hovedsak lønninger i Statskog, som både er eier og forvalter. Dobbeltrollen er problematisk, og det kan være vanskelig å se hva midlene egentlig brukes til. Statskog bør tilpasse driften til de inntekter som med rimelighet kan framskaffes, og se på effektiviteten i egen organisasjon.

Regjeringen har nylig lagt fram utredninger fra Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget. Disse påpeker at «sentralisering truer på sikt næringsutvikling, verdiskaping og velferd». Det skapes en stor utrygghet i kjølvannet av Statskogs prispolitikk for næringstomter.

Ann-Mari Hagen i Engerdal forhandler på tredje året med Statskog SF om ny festeavtale. Tid hun gjerne skulle brukt til å utvikle bedriften.

Før omorganiseringen i 1993 var Statskog en aktiv samfunnsbygger lokalt. I dag er Statskog en fraværende og passiv grunneier. Ansvarlige politikere bør sørge for at fjelloven nå blir lagt fram for Stortinget for revisjon.

Neste artikkel

Slamring i stortingsdører