Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sps historiske ansvar

Senterpartiets merkelige vegring mot SV truer Nei til EU-alliansen.

Aversjon: Trygve Slagsvold Vedum (t.h) er blitt for avvisende til SV og Audun Lysbakken, mener innsenderne. Foto: Tore Meek / NTB
Aversjon: Trygve Slagsvold Vedum (t.h) er blitt for avvisende til SV og Audun Lysbakken, mener innsenderne. Foto: Tore Meek / NTB

Norge er et av de siste landene i Europa som kan sies å ha bevart en viss grad av nasjonalt sjølstyre. Det er takket være den breie alliansen som ble mobilisert i 1972 og 1994, og som ga nei til norsk EU-medlemskap som resultat.

Det var koalisjonen av motkulturene, bønder og fiskere, venstresida av den organiserte arbeiderbevegelsen og byradikalere som ble alliansen og som ga disse seirene, som har gitt Norge muligheten til å føre en sjølstendig politikk utafor EU. Senterpartiets folk ga avgjørende bidrag.

I dag, 27 år etter den siste folkeavstemminga, utsettes denne koalisjonen for store påkjenninger. Venstre er blitt ja-parti. MDG sier tja til EU og ja til EØS. Tvilsom nasjonalisme og reaksjonære krefter i Norge og i Europa er tydeligere enn før. Men hos oss er de holdt utafor Nei til EU som organisasjon, blant annet ved hjelp av en eksklusjonsparagraf mot folk som ytrer seg eller handler rasistisk.

Annonse

Denne alliansen, som Nei til EUs første leder Kristen Nygaard omtalte som «samholds-Norge», som sto i skarp kontrast til «markeds-Norge», må bevares og helst styrkes overfor de usikre tider vi står overfor. SV og Sp har vært garantistene og de viktigste partiene i denne alliansen.

Nå opplever vi at Sp setter dette på spill.

At Sp kan ha taktiske grunner i en valgkamp til å gjøre det de mener er best for å gjøre et godt valg, har vi respekt for. Men Sp må ikke agere slik at det skapes brudd og motsetninger mellom kampfeller når det gjelder det strategiske perspektivet: En folkelig allianse for å sikre og forsterke nasjonal sjølråderett og politisk uavhengighet fra Brussel.

Sps merkelige holdning til å samarbeide med SV i regjering, kan fort gjøre det vanskelig på nytt å mobilisere bredt og demokratisk hvis (eller når) EU-spørsmålet igjen kommer på dagsorden. Det skaper forvirring på nei-sida når Sp er mer opptatt av sine egeninteresser enn å pleie og styrke alliansefellesskapet som to ganger har vist sin avgjørende styrke i å nedkjempe «makta, media og millionene», som vi sa det i 1994.

Vi mener tradisjonen med det breie alliansefellesskapet med SV og Sp i sentrum ikke må skusles bort i snevre partiinteresser. Strategisk sett står det langt mer på spill for landet enn resultatet av stortingsvalget 2021.

Neste artikkel

Borchs problem