Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Spis din lammekarré med god samvittighet

Husdyrbruk både nasjonalt og globalt vil være viktig framover i en tid da klimaendringene truer matproduksjonen over store deler av verden.

Beiter gras: Sauer på utmarksbeite. Foto Knut Ekanger / Mostphotos
Beiter gras: Sauer på utmarksbeite. Foto Knut Ekanger / Mostphotos

I tilegg til å gi mat, holder beitedyr landskapet åpent og bidrar til å opprettholde verdifullt biologisk mangfold på naturbeitemark.

Menneskelig aktivitet og klimaendringer fører til at mange arter mister sitt leveområde (habitat). Hvis ingenting gjøres, vil vi kunne oppleve en like stor utryddelse av arter på jorda som ved utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden.

Beitemark brukes ofte som et samlebegrep for mange forskjellige vegetasjonstyper, og naturbeitemark vil aldri gå tomt for ressurser hvis den skjøttes riktig. Sauen beiter i utmarka fra mai til september. I den perioden påvirker de, oftest positivt, graset, blomstene, sopprøtter og de «metanspisende» bakteriene som lever i jorda. Samtidig holder beitedyra landskapet åpent slik at solenergien som stråler inn, også reflekteres ut igjen (albedoeffekten) spesielt vinterstid med snødekke.

Lagring av karbon i jord er avhengig av en rekke forhold. Gras har et lavt vekstpunkt og stor evne til gjenvekst som stimuleres ved moderat beiting. Et viktig kjennetegn ved grasmarka er sterk symbiose mellom mykorrhiza (sopp-rot) og grasrøtter. Det styrker næringsopptak og karbonlagring i jorda.

Annonse

Forskning tyder på at denne symbiosen styrkes spesielt ved tilstedeværelse av beitedyr. Lagring av karbon skjer i biomassen både over og under jorda, og jo større biomasse det er, desto mer blir tatt opp og lagret. Gras har største delen av sin biomasse under jorda og i grasmark lagres karbonet i jordsmonnet (noe som er lite synlig og ofte glemmes).

Det er gjort flere studier i andre land i Europa som tyder på at beitebruk fører til økt lagring av karbon i beitemark og at omfattende ekstensivt beite kan være et potensielt klimatiltak. Med godt gjennomførte beiteregimer kan husdyrbruk bidra til lagring av klimagasser i jorda.

Vi vet ikke om disse studiene kan anvendes for norske forhold, men det er ingen grunn til å tro at Norge skiller seg vesentlig fra andre land med hensyn til karbonlagring, spørsmålet er mer hvor mye som lagres.

Det er stort behov for mer kunnskap om situasjonen i Norge, som har mange ulike jordtyper, strekker seg over flere klimasoner og hvor 45 prosent av arealet kan utnyttes som beitemark. Beite på naturbeitemark kan både stimulere karbonlagring, opprettholde biologisk mangfold, bidra til framtidig matsikkerhet og styrke grunnlaget for andre økosystemtjenester.

Tilpasning av jordbrukets produksjonssystemer til klima- og miljømessige variasjoner, og med mindre bruk av eksterne innsatsfaktorer, kan være av fundamental betydning for bærekraftig matproduksjon og matsikkerhet i Norge. Det er i dag ikke grunn til å trekke forhastede konklusjoner om klimatiltak som svekker drøvtyggernes unike evner til å utnytte arealer vi ikke kan dyrke menneskemat på.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rydd i kjøleskapet og sett proppen i badekaret