Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Spikeren i kista for Ola Borten Moe som ny eventuell energiminister

MDG bør ikke bidra til å sikre et styringsflertall etter valget hvor Ola Borten Moe nok en gang får ta styringen over energipolitikken og stake ut kursen for de neste ti årene.

Sp-nestleder og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe. Foto: Terje Pedersen / NTB
Sp-nestleder og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe. Foto: Terje Pedersen / NTB

Etter avsløringene som har kommet fram under klimasøksmålet forsvarer tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) den økende risikoen staten de senere årene har tatt på vegne av oss innbyggere i sin iver etter å gjøre nasjonen enda mer oljeavhengig.

Han har ingenting å utsette på at departementet under hans ledelse helt bevisst og med overlegg villedet Stortinget og underslo viktige økonomiske analyser knyttet til leting etter fossile ressurser i Barentshavet sørøst.

Slik er oljepolitikken blitt snudd på hodet. Aksepten mange har hatt for at Norge er en oljenasjon bygger på at inntektene har finansiert velferden vår – men nå viser det seg at skattebetalerne subsidierer ulønnsom oljevirksomhet i stort monn og dermed betaler for sin egen klimakrise.

Dette gjelder både for satsingen i Barentshavet hvor rundt 140 milliarder er brukt, med rene tap på opptil 100 milliarder til nå, og ikke minst den igjen aktuelle USA-skandalen, som hadde sin spede oppstart under Ola Borten Moes tid som olje- og energiminister.

Avsløringene fra klimasøksmålet viser nok en gang at Borten Moe lot en uryddig ukultur blomstre under seg i sin tid som olje- og energiminister. Her har et helt departement fått operere som en innside-lobbyorganisasjon, samtidig som Borten Moe aktivt og åpenlyst ivret etter å få åpnet så mye som mulig av Barentshavet.

Annonse

Da ExxonMobil og ConocoPhillips ville bore lenger nord i Arktis falt uttalelsen "Det vil gradvis bli gitt tilgang til nytt areal på norsk sokkel. Jeg ser ingen grunn til å stanse det. Norges grenser går nesten opp til Nordpolen".

Dette viser til en politisk ledelse som har hatt «drill baby, drill» som førende mantra, samme hva som kom i veien. Her har de økonomiske analysene skreket usikkerhet, men blitt skuslet unna for å kunne gå løs på sårbare områder med skattebetalernes penger i potten.

I våre dager er dette videreført med oljeskattepakka som ble bevilget i ly av covid-19 og oljepriskrigen Russland og Saudi-Arabia fyrte i gang i starten av året.

Skatteendringene som ble vedtatt med Senterpartiet og Frp i front har i praksis ført til at risikoen knyttet til nye satsinger innen olje- og gass nærmest i sin helhet er flyttet over på fellesskapet – i en tid der det i økende grad ropes varsku om den økonomiske usikkerheten knyttet til olje- og gass. Tilfeldigvis kom det lille Trondheims-baserte oljeselskap OKEA best ut etter de endringene som ble gjort, og fikk dekket inn omtrent en halv milliard med fellesskapets midler.

Med den helt åpenlyse rollekonflikten Borten Moe nå befinner seg i som både oljeinvestor og nestleder i ett av de største partiene på rød side, er det et selvstendig poeng at han ikke bør få komme i nærheten av dørene til energidepartementet igjen.

Jeg mener det bør være helt uaktuelt for MDG å bidra til å sikre et styringsflertall etter valget hvor Borten Moe nok en gang får ta styringen over energipolitikken og stake ut kursen for de neste 10 årene. Utfordringene vi står overfor og den globale energiomstillingen vi nå er inne i krever av oss at vi som nasjon brått legger om kursen innenfor energifeltet.

En tydelig retningsendring vekk fra videre satsing på fossil energi er helt avgjørende for Norge og verden. Det neste tiåret krever en bred dekarbonisering av verdensøkonomien, og Norge må gå foran. Da kan ikke folk med det rullebladet som Borten Moe har få stake ut kursen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Artsregistreringer