Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Soyatoll – politikk for protein

Norge har store uutnyttede naturressurser både i havet og på land som kan benyttes til dyrefôr- og matproduksjon.

Soya fra Brasil: Soya er en viktig proteinkilde i kraftfôr, men den er billig og importert. Soya bør   derfor ilegges toll, skriver innsenderne. Foto: Siri Juell Rasmussen
Soya fra Brasil: Soya er en viktig proteinkilde i kraftfôr, men den er billig og importert. Soya bør derfor ilegges toll, skriver innsenderne. Foto: Siri Juell Rasmussen

En viktig årsak til at disse ressursene ikke utnyttes i dag, er at de utkonkurreres av billigere, men mindre bærekraftige soyaproteiner fra Brasil. Produksjonen av soya bidrar til avskoging, beslaglegger store jordbruksarealer, skaper konflikter og fordriver folk, og er en sentral årsak til sosiale og helserelaterte problemer for lokalbefolkningen.

Dette kan ikke fortsette. Med litt politisk vilje kan det utvikles egen bærekraftig produksjon av proteiner i Norge, samt økt beitebruk, som kan erstatte soyaimporten. Økt selvforsyning av proteiner og fôr vil forbedre samspillet mellom hav, skog- og jordbruk. Verdikjedene blir mer bærekraftige og robuste, og det genereres nye grønne arbeidsplasser.

I havbruk har mye av veksten de siste årene kommet fra oppdrett basert på importert fôr. Høy importandel av fôr gjør verdikjeden sårbar. Dersom for eksempel landbasert oppdrett muliggjør produksjon nærmere markedene, kan oppdrett langs kysten få sterk konkurranse. Økt tilgang på eget fôr vil imidlertid kunne gi oppdrettsnæringen mindre sårbarhet og konkurransefortrinn innen kvalitet og bærekraft på litt lengre sikt.

I jordbruket har tilgang på billige soyaproteiner bidratt til en uønsket sentralisering og overproduksjon av husdyrprodukter, mens kulturlandskapet gror igjen og selvforsyningen faller. Høy proteinkonsentrasjon i kraftfôret til husdyra gir mer intensiv husdyrproduksjon, hvor kun den aller beste matjorda blir lønnsom i drift.

Store deler av norske arealressurser er imidlertid marginale og blir ulønnsomme i drift ved intensiv husdyrproduksjon. Gardsbruk med lav egenproduksjon av fôr, og mye importfôr har derfor tatt betydelige markedsandeler fra små- og mellomstore bruk med høy egenproduksjon av fôr.

Lønnsomheten i bruk av marginale arealer vil økes i forhold til kraftfôr.

I jordbruket er det store muligheter for å øke bruken av utmarksbeite, men billig soyaimport gjør det ulønnsomt. Når dyra ikke går på beite forsvinner kulturlandskapet med tilhørende rødlista arter, vi bidrar til en insektdød, og vi mister viktig kulturarv.

Annonse

Proteiner kan produseres med høy grad av bærekraft i havet gjennom dyrking av marine alger. Tare kan settes ut for tilvekst i havet med næringstilgang fra blant annet utslipp av næringssalter fra oppdrettsanleggene. Mikroalger kan dyrkes på slam fra smoltanlegg og annet avfall fra prosessindustrien. Også gjæret flis fra norske grantre med bakteriemel kan bli høyverdig protein. Det er ingen begrensninger i naturressursene, men i lønnsomheten.

For å få til kostnadseffektiv produksjon må det gjøres mer utviklingsarbeid med foredling, produksjon og prosessering. Dette arbeidet står på vent fordi importerte soyaproteiner er billigere. Skal alternativer utvikles, må industrien få drahjelp for å oppnå tilstrekkelige volumer til å kunne konkurrere på pris.

Det bør innføres en toll på soya som benyttes til innenlandsk forbruk. Tollen bør ikke ramme eksportrettet oppdrett, ettersom det vil ramme norske arbeidsplasser knyttet til utenlandsk forbruk i. I dag importeres soya til Norge uten toll.

Norsk jordbruk benytter ca. en tredel av total norsk proteinimport, om lag 200.000 tonn per år. Høyere proteinpris vil sannsynligvis føre til lavere proteinandel i kraftfôret og kraftfôrprisen vil øke. Dette vil redusere intensiviteten i husdyrholdet. Lønnsomheten i bruk av marginale arealer vil økes i forhold til kraftfôr. Gardsbruk som benytter seg av marginale grasarealer vil forbedre sin konkurransekraft i forhold til større og mer kraftfôrintensive bruk.

Vi trenger en mer klimavennlig utnyttelse av naturressurser i hav- skog og jordbruk som gir grønne og lønnsomme arbeidsplasser i distriktene. Vi vil ha norsk mat på norske og ikke brasilianske ressurser. Soyatoll er et kraftfullt virkemiddel – den gjør oss i stand til å gjøre det som er riktig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Skal biffen til Bærum, Høyre?