Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Soyabruken til norsk husdyrhold

Soyamel gir plass til mer bruk av norsk korn enn om man for eksempel brukte raps som proteinkilde.

Soyaimport: Soyamel er proteinrikt og har en aminosyreprofil (proteinkvalitet) som passer ypperlig med det norske fôrkornet, skriver Knut Røflo. Foto Siri Juell Rasmussen
Soyaimport: Soyamel er proteinrikt og har en aminosyreprofil (proteinkvalitet) som passer ypperlig med det norske fôrkornet, skriver Knut Røflo. Foto Siri Juell Rasmussen

Anja Bakken Riise skriver den 19. februar at «det eneste ansvarlige er å redusere soya-avhengigheten». Hun sikter til Sveinung Svebestad sitt innlegg i Nationen den 12. februar hvor han argumenterer godt for at soyaimport til norske husdyr er ansvarlig.

Les innlegget til Anja Bakken Riise her:

Ifra 2014 til 2018 fikk norske husdyr 82 % norsk fôr. Norsk melk, kjøtt og egg er basert på norsk gras og korn. For å utnytte norske fôrressurser best mulig, må vi importere råvarer vi ikke kan dyrke i Norge. Importen skjer etter bærekraft- og sporbarhetskriterier ingen andre har.

Kylling og svin får fôr med vel 60 % norsk fôrkorn. Dessuten «restråvarer» fra næringsmidler, som maisgluten, betepulp, rapsprotein og melasse. Disse fire utgjør 18 prosent av kraftfôret. Soyamel inngår med 10 %. Drøvtyggerne får beitegras, surfôr og høy sammen med kornbasert kraftfôr. Gras er produsert av og hos bonden, mer lokalt blir det ikke!

Felleskjøpets soyaimport utgjør 0,35 prosent av verdens soyaproduksjon. I markedet for ikke-genmodifisert og bærekraftsertifisert soya er vi en stor aktør.

Verdens matproduksjon, bør ifølge FN, øke med 70 % innen 2050. Alle har et ansvar om å produsere mer mat på lokale ressurser. Bakken Riise vil at norsk landbruk skal redusere bruken av soya. Vi arbeider hver dag med økt norsk matproduksjon basert på de naturressursene og de rammevilkår vi har. Målet for norsk landbruk å bruke så lite importerte proteinråvarer som mulig.

Annonse

Vi har ingen egeninteresse i å bruke soya framfor andre alternativ og vi satser på utvikling av nye, bærekraftige og lønnsomme råvarer. Vi arbeider med tang og tare, marine- og animalske restråstoff, protein fra insekt, gjær og bakterier utvunnet av treflis eller andre billige råstoff som ikke brukes til mat. Fram til nye proteinrikeråvarer er tilgjengelig, er bærekraftig soya i norsk husdyrfôr viktig for bruken av norsk korn.

Soyamel er proteinrikt og har en aminosyreprofil (proteinkvalitet) som passer ypperlig med det norske fôrkornet. Soyamel gir plass til mer bruk av norsk korn enn om man for eksempel brukte raps som proteinkilde.

Felleskjøpet er en av verdens største kjøpere av bærekraftig soya

Vi er opptatt av å forbedre de verdikjedene norsk landbruk er delaktige i. Dette gjør vi ved at vi setter tydelig bærekrafts-krav om blant annet sporbarhet, sertifisering, arbeidsforhold, lokalsamfunnsutvikling, mulighet til innsyn og revisjoner.

Felleskjøpets soyaimport utgjør 0,35 prosent av verdens soyaproduksjon. I markedet for ikke-genmodifisert og bærekraftsertifisert soya er vi en stor aktør. Norge kjøper 17 prosent verdens bærekraftige sertifiserte soya. Norsk fôrbransje har kjøpt ikke genmodifisert soya siden 1996 og bærekraftssertifisering siden 2009.

Den bærekraftige leverandørkjeden for soya er åpen for å bil revidert på sporbarhet tilbake til produsent. Norsk fôrindustri reviderer sine leverandører jevnlig. Myndigheter og organisasjoner har mulighet for revisjoner om det er ønskelig.

Bærekraftssertifiseringen er omfattende. Det er bl.a. krav om arbeidsforhold, kontrollert og dokumentert sprøytemiddelbruk og overholde lovpålegg som ivaretar urbefolkningen. Nye krav kommer. Dette gjelder eksempelvis kunnskap om og ivaretakelse av biologisk mangfold.

Bønder i Norge går foran og viser vei i dette spørsmålet. Det frivillige samfunn må også løfte fram dem som bidrar til bedre verdikjeder for soya. Å virke sammen på naturens premisser; industri, organisasjoner, kapital, myndigheter og folk, er mer bærekraftig enn å snu ryggen til.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

«Bønder er i mindre grad berørt av koronaen»