Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Soria Moria sykehus - østenfor Mjøsa og vestenfor Glomma

Politikere, planleggere og andre har mistet den kostnadsbevisstheten generasjoner før oss hadde.

Skaper debatt: Sykehus i Innlandet. Foto: Mostphotos
Skaper debatt: Sykehus i Innlandet. Foto: Mostphotos

Simen Stori er byplanlegger og nestleder i Hamar MDG, og har skrevet kronikk om sykehus i Innlandet, publisert 22. juni. Han påstår at valget av sykehusmodell og lokaliseringen er «sauset sammen», og at den politiske ledelsen i Innlandet fylkeskommune har motarbeidet det han påstår er det befolkningsmessige tyngdepunktet der, byen Hamar.

Striden om sykehusene i Innlandet begynte med etableringen av Sykehuset Innlandet HF, som underavdeling i forhold til Helse Sør-Øst RHF, med hovedkvarter i Oslo.

Den fjerde Mjøsbyen, Brumunddal, ble valgt som administrasjonssted for den underavdelingen, med sikte på at det skulle bygges sykehus – med moderate dimensjoner – der, som skulle avløse det trange lokalsykehuset inne i byen Hamar. (Det Stori kaller «befolkningsmessig tyngdepunkt» er ikke Hamar; men et punkt i Ringsaker kommune, mellom Brumunddal og Moelv.)

Fylkespolitikere og sykehusplanleggere hadde store ambisjoner, så det ble planlagt hovedsykehus for Innlandet ved Brumunddal, som fikk et navn; Mjøssykehuset. Det kom sterke protester fra mange kommuner i tidligere Oppland fylke mot den lokaliseringen, så det ble politisk nødvendig å flytte det store prosjektet vestover i Ringsaker, til det store industristedet Moelv ved østenden av Mjøsbrua.

Annonse

Kjernen i Storis kronikk er hans påstand om «grunnleggende råte» i planleggingen, finansieringen og gjennomføringen av store offentlige prosjekter i Norge. Han nevner Fornebubanen og Vikingskipshuset som aktuelle eksempler, ved siden av Mjøssykehuset.

Det beste eksemplet på stort og «råttent» offentlig prosjekt er nok fra før århundreskiftet, da det ble planlagt ny hovedflyplass for Østlandet, i temmelig kupert landskap ute på Hurumhalvøya.

Stortinget vedtok at den flyplassen skulle bygges; men så viste det seg at byggekostnaden var grovt undervurdert. Da hadde Norge blitt så rikt oljeland at stor kostnad hadde liten betydning, så de som ville flytte det storprosjektet til et areal som er egnet for storflyplass måtte finne et annet argument for det: Tåke, som forekommer både ute på Hurumlandet og inne på Gardermoen.

Det undertegnede vil fram til, er at politikere, planleggere og andre har mistet den kostnadsbevisstheten generasjoner før oss hadde, så særlig store offentlige prosjekter har lei tendens til å bli så flotte og dyre, at heller ikke avkastningen fra det nå enorme Statens pensjonsfond utland strekker til, når de skal finansieres!

Mjøssykehuset er «ubygd», og vil vel fortsette å være det også lenge heretter, fordi Helse Sør-Øst RHF prioriterer «skroting» av Ullevål som er landets største sykehus. Dermed blir det vel også prioritering av to nye sykehus i Oslo foran Mjøssykehuset.

Nå bygges det motorveg østover fra Hamar, så det blir kort kjøretid for ambulanser og andre biler, til det gamle fylkessykehuset på Elverum. Det kan vel utvides og oppgraderes, så det trange lokalsykehuset i byen Hamar kan «skrotes»?

Neste artikkel

Hva som står på spill