Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Snu steinene i melkesektoren, Sandra Borch

De konkuransepolitiske virkemidlene i melkesektoren i Norge er modne for en gjennomgang.

Snu steiner: Nå må bedriftene som foredler råvarene og staten med Sandra Borch i spissen, snu steinene i sine bakgårder, for bonden har knapt flere steiner å snu og flere kan ikke løpe raskere, skriver innsenderne. Foto: Camilla Mellemstrand
Snu steiner: Nå må bedriftene som foredler råvarene og staten med Sandra Borch i spissen, snu steinene i sine bakgårder, for bonden har knapt flere steiner å snu og flere kan ikke løpe raskere, skriver innsenderne. Foto: Camilla Mellemstrand

Melkebøndene er nå kommet i en situasjon der de er under stort press av høye kostnader og import fra land med lavere produksjonskostnader. Noe brannslokking i form av krisepakker med kostnadskompensasjoner har det kommet, men disse er kortsiktige løsninger som ikke bærer i det lange løp.

For å bedre økonomien er det i hovedsak to grep en kan ta; øke inntekten eller redusere kostnadene for bøndene. Der kostnadsreduksjon ofte er den letteste å gjøre noe med raskt.

Bøndene snur i dag hver en stein for å finne måter å kutte kostnader på, men det er ikke nok. Nå må bedriftene som foredler råvarene og staten med Sandra Borch i spissen, snu steinene i sine bakgårder, for bonden har knapt flere steiner å snu og flere kan ikke løpe raskere.

Første stein som kan snus er de konkurransepolitiske virkemidlene i PU-ordningen (Prisutjevningsordningen):

PU-ordningen er en god ordning men har i dag noen kostnader som virker unødvendige sett i lys av dagens situasjon.

Årlig betales det ut nesten 200 mill. kroner i konkurransepolitiske virkemidler fra PU-ordningen til Tines konkurrenter i melkemarkedet i Norge. Dette svekker konkurransekrafta til all norsk melk betydelig.

Det utgjør cirka 13 øre per liter melk til alle norske melkeprodusenter. Det er ører bøndene trenger selv. Dette tilskuddet var kanskje riktig i 2004 da det ble innført, men vi mener det nå er overmodent for norske politikere å fjerne denne kostnaden.

Tilskuddet var ment som en midlertidig støtte til konkurranse i melkesektoren, men nå nesten 20 år seinere blir dette helt feil. Spesielt galt blir det når vi ser at noen av de som mottar dette tilskuddet er markedsledende på mange produkter i folketette områder i Norge.

Landbruksdirektoratet har vedtatt å fjerne en del av denne støtten, det såkalte distribusjonstilskuddet for kostnader som ikke kan dokumenteres er høyere hos konkurrentene til Tine.

Vi kan ikke se at dette er gjort. Hvis norske politikere fortsatt mener at Tine`s konkurrenter trenger førstehjelp etter 20 år, da mener vi at støtten må flyttes til statsbudsjettet og ikke belastes norske melkeprodusenter rundt om i det ganske land.

Dessuten: dette tilskuddet gir forbrukerne et dyrere produkt, som innebærer redusert etterspørsel og redusert norsk melkevolum. I den situasjonen som norsk melkeproduksjon er i nå, mener vi alle steiner må snus for å beholde og øke markedet for norsk melk.

Så norske politikere, ta ansvar og fjern dette tilskuddet og dermed styrk norsk melk sin konkurransekraft mot import. Dette vil gi grunnlag for økt forbruk av norske melkeprodukter og trygge norske arbeidsplasser.

Neste artikkel

Matteknologi - en milliardindustri