Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Smør på flesk fra Naturvernforbundet

Det siste villaksen, miljøet og arbeidsplasser langs kysten trenger er lokale vedtak på toppen av de allerede velbegrunnede og strenge reguleringene fra nasjonale fagmyndigheter.

Allerede regulert: Naturvernforbundet unnlater å nevne i sitt innlegg at miljøpåvirkningen fra norsk havbruksnæring allerede er strengt regulert av staten. Foto: Sjømat Norge
Allerede regulert: Naturvernforbundet unnlater å nevne i sitt innlegg at miljøpåvirkningen fra norsk havbruksnæring allerede er strengt regulert av staten. Foto: Sjømat Norge

Struper man havbruksnæringens muligheter til å tjene penger, struper man også næringens storstilte teknologiske satsing på de langsiktige målene, nemlig at rømming, lus og ressurser på avveie skal holdes på et helt marginalt og akseptabelt nivå.

Å nå et slikt mål vil gi et godt grunnlag for ytterlige vekst og viktige arbeidsplasser langs kysten. Det Naturvernforbundet derimot unnlater å nevne i sitt innlegg i Nationens nettutgave 10. august er at miljøpåvirkningen fra norsk havbruksnæring allerede er strengt regulert av staten.

Les innlegget til Naturvernforbundet:

Annonse

I tillegg til solide byggekrav for merder for å hindre at rømninger finner sted er næringen gjennom egen avgift pålagt å finansiere tiltak for å redusere forekomsten av rømt oppdrettsfisk igjennom OURO-programmet. Dette har gitt gode resultater, og innslaget av rømt oppdrettsfisk i norske elver reduseres kraftig som en konsekvens tiltakene.

Lakselus er også strengt regulert. Kravet fra Mattilsynet er maksimum 0,5 hunnlus per fisk, og en grense på 0,2 i uker på våren hvor villaksen er ekstra sårbar for lusepåvrikning. Landsgjennomsnittet for 2019 viser et lusenivå på 0,15, og for Troms og Finnmark er gjennomsnittet helt nede på 0,11. Det vitner om en næring som allerede i dag tar lus på høyeste alvor. I enkelttilfeller hvor lusenivåene overstiger grensen blir bedrifter ilagt dagbøter, og mattilsynet kan gjøre vedtak om å midlertidig redusere mengden tillat fisk.

Det siste målet om å utnytte alle ressurserne fra havbruk handler om flere ting. Det er allerede delvis oppfylt ved at hele fisken tas i bruk, utenom blodet, som det fortsatt jobbes med å finne en nytteverdi for.

Når det gjelder utslipp av fôr og avføring fra fisken blir bunnforhold under, og rundt, merder overvåket nøye av Fiskeridirektoratet. De siste tallene fra 2018 viser at 91,5 prosent av lokaliteter har gode bunnforhold, og kun 1,5 prosent regnes som overbelastet. I de få tilfellene med dårlige bunnforhold pålegger direktoratet forlengede brakkleggingsperioder for å sikre at restitusjon av faunaen under anleggene. Både næringssalter og organisk materiale er ressurser som bør utnyttes ved at de inngår i næringskjeder i havet, eller hentes opp og kan utnyttes til matproduksjon på land.

Det er ingen tvil om at teknologien i næringen utvikles raskt. Men realiteter er at kysten vår er værhard, og med store variasjoner i styrken på havstrømmer er lukkede anlegg langt fra egnet over alt, snarere tvert imot kan det være en oppskrift på havari og masserømninger.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvem passer på landskapet?