Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Småbrukarlaget treffer med problemstillingen, men bommer med konklusjonen

Småbrukarlaget har tradisjonelt hatt fokus på utnyttelse av norsk areal. De siste ukene har de satt fokus på norske melkekuers økende ytelse.

Leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, Kjersti Hoff. Foto: Mariann Tvete
Leder i Norsk bonde- og småbrukarlag, Kjersti Hoff. Foto: Mariann Tvete

Jordbruksoppgjøret er en kontrakt med samfunnet som sier at vi skal gjøre alt vi kan for å lage mest mulig mat av god norsk kvalitet. Samtidig er det slik at bøndene selv bestemmer hva som dyrkes og hvilke målsetninger som settes for jordvegen.

Spør du en bonde hva som er «din arbeidsoppgave» vil du få mange og lange svar. Som mjølkeprodusent er det helt enkelt: å omdanne energi fra gras og fôrkorn til mjølk. Noen produsenter har begynt å regne på hvor effektivt besetningene omdanner fôret til mjølk.

De beste besetningene produserer 1,5 kg mjølk per kg TS fôr. Mange besetninger ligger på 1 kg mjølk per kg TS fôr.

På godt norsk – noen besetninger gir 50 prosent mer mjølk på en dynge fôr som er like stor som naboens. Det enkle svaret på denne forskjellen er energiinnhold i rasjonen. I tillegg til litt avl og elementer som stjeler energi i kuas hverdag.

Småbrukarlaget legger da opp til en sannhet om at de som har energieffektive kuer (høgtytende) propper i kua ren soya og importert mais, før de krydrer med et grønt strå. Sannheten er at det er fullt mulig å produsere over 11 tonn per ku på en rasjon som er 85 prosent norsk. Og siden vi ikke er i nærheten av å ha nok norsk korn eller protein, så må vel 85 prosent være brukbart?

Ulempen er at dette går ikke på setra med energifattig gras. Det går heller ikke nede i bygda dersom sommerferie blir prioritert da graset burde høstes for å få høyt energiinnhold.

I min besetning spiser kuene i gjennomsnitt 13 kgTS silo hver dag. Energikonsentrasjonen og proteinverdien på graset er høy. Sammen med eget korn eller knust bygg fra kraftforleverandøren utgjør dette en fullformix som gir 23–24 kg mjølk. I tillegg får kua maks 8 kg vanlig kraftfôr.

Annonse

Enkelt sagt betyr det at jeg gjør alt jeg kan for at kua skal få i seg mest mulig grovfôr + mest mulig norsk kraftfôr og samtidig ha ei vom i balanse.

Hva er poenget med høy ytelse? For min egen del betyr det at jeg nå selger 500 tonn melk fra det samme fjøset som min bestefar solgte 200 tonn fra.

Det betyr også at jeg kan spare en tredel båsplasser a minimum 150.000 kr i nytt fjøs når den dagen kommer. Banken vil neppe spørre om innhold av omega-3 ved søknad om lån.

Det bygges for storfe i kornområdene. Dette har sammenheng med ønske om å ha fulltidsjobb på gården. De senere år er det kun storfe og sau som har hatt utbyggingsbehov. Kornøkonomien henger også så langt etter utviklingen på husdyr at det vil nok ikke bli færre drøvtyggere på flatbygdene med det første.

Kombinerte korn og gressbønder bør dyrke store energirike avlinger med gras, på minst mulig areal. På den måten har vi størst kornareal og utnytter arealet best mulig.

En subsidiering av lavere ytelse på norske kyr er feil medisin for utnyttelsen av arealet, spesielt i kornområdene.

Prisforskjellene til europeisk mjølk vil øke og forsterke importen enda mer fra dagens 15 mrd. på svenskegrensa + meieriprodukter importert for dagligvarehandelen.

Faglagene bør i årets oppgjør sette alle kluter til for å skaffe bedre rammebetingelser for vatning, korntørking, drenering og god utnyttelse av husdyrgjødsel.

Dette er langsiktige tiltak som øker norske arealers verdi. Uavhengig av eiendommens størrelse eller beliggenhet.

Vi trenger melkeprodusenter i alle størrelser og dalstrøk som tjener penger på det de produserer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vi trenger et norsk proteinskifte!