Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slett arbeid ga genredigerte kyr med gener for antibiotikaresistens

Det er viktig med gode analysemetoder og kompetente myndigheter som kan fange opp både sannsynlige og usannsynlige hendelser.

Genet for hornløshet finnes naturlig hos storfe. For ordens skyld; Disse kuene er ikke genredigerte. Foto: Siri Juell Rasmussen

Genredigerte okser uten horn har fått mye oppmerksomhet. Oksene var blant de første genredigerte dyrene som var på vei mot markedet. Dyrene hadde fått grønt lys i Brasil, siden genet for hornløshet finnes naturlig hos storfe.

Flere andre søramerikanske land har en lignende tilnærming. Så lenge det ikke er satt inn fremmed DNA, er organismen ikke å anse som en genmodifisert organisme (GMO), og dermed unntatt GMO-regulering.

For de hornløse oksene viste dette utgangspunktet seg ikke å stemme likevel. Arbeidet er nå satt på vent og trolig vil oksene aldri komme på et kommersielt marked.

Det er genetikken som bestemmer om kalver utvikler horn. Kyr med horn kan skade andre dyr og mennesker, og det er derfor vanlig å fjerne anlegg til horn mens dyrene ennå er kalver og hornene små. Prosedyrene kan være smertefulle. Derfor demonstrerte det amerikanske bioteknologiselskapet Recombinetics i 2016 at en gensaks kan gjøre jobben. Selskapet kartla arvestoffet til kalvene som ble født og sjekket for utilsiktede endringer, som de den gang oppga at de ikke fant.

Annonse

Amerikanske matmyndigheter (FDA) fant derimot at ikke alt var som det skulle. De gjorde en ny analyse av offentlig tilgjengelig informasjon om dyrenes arvestoff. FDA fant at deler av et verktøy fra laboratorieprosessen også var overført til kalvenes arvestoff. På verktøyet var det blant annet gener for antibiotikaresistens som vi ikke ønsker i maten vår.

FDA uttalte at det i framtiden vil være viktig å bruke de gode metodene som eksisterer for å undersøke om slike uventede hendelser skjer. Dette er i tråd med Bioteknologirådets flertallsforslag om hvordan GMO/genredigerte organismer kan reguleres i framtiden, som ble overlevert til norske myndigheter i 2018.

Rådets forslag går ut på å kunne utnytte potensialet i bruk av genteknologi, men uten at det går på bekostning av helse- og miljøhensyn. Ett moment var at man kan lempe på kravene til genredigerte organismer som har endringer som også kan finnes naturlig, eller som det er mulig å oppnå med tradisjonelle avlsmetoder. For organismer som har satt inn fremmed DNA, skal dagens krav gjelde. I Norge er det i dag forbud mot genmodifiserte matvarer der det er satt inn gener som gir antibiotikaresistens.

I motsetning til den brasilianske tilnærmingen foreslår Bioteknologirådet at ingen genredigerte organismer blir unntatt regulering. Mer spesifikt uttalte rådet at det for alle genredigerte organismer bør kreves en detaljert kartlegging av arvestoffet for å undersøke for alle typer utilsiktede endringer.

All ære til FDA som fant ut at antibiotikaresistensgenene var overført til dyrene. Det er imidlertid på sin plass å rette kritikk til Recombinetics som har gjort overraskende slett analysearbeid.

Saken viser at det i tillegg til et godt og hensiktsmessig lovverk, er viktig med gode analysemetoder og kompetente myndigheter som kan fange opp både sannsynlige og usannsynlige hendelser.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Misvisende om investeringer i havbruk