Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skyt ikke forskningsformidleren

Min jobb som kommunikasjonsrådgiver/forskningsformidler handler i stor grad om forenkling av til tider komplisert stoff slik at forskningen når bredere ut.

I juni fastsatte landbruksdepartementet endringer i forskriften om nydyrking av myr. Foto: Lars Bilit Hagen
I juni fastsatte landbruksdepartementet endringer i forskriften om nydyrking av myr. Foto: Lars Bilit Hagen

I sitt innlegg «Kan man stole på kommunikasjonsrådgiverens myrutsagn», skriver stortingsrepresentant Siv Mossleth fra Senterpartiet at jeg forenkler myrdyrkingssaken kraftig ved å skrive i innledningen til saken «Når skogen blir til dyrket jord, renner næringsstoffer ut i vann» (originaltittel på nibio.no – «Nydyrking gir betydelig høyere tap av næringsstoffer») at det oppstår klimagassutslipp ved drenering av myrarealer. Det at jeg forenkler har Mossleth helt rett i – myrsaken er svær og kompleks, noe hun også belyser i sitt innlegg.

Les innlegget til Siv Mossleth her:

Annonse

Det saken min egentlig handler om er imidlertid at nydyrking kan gi problemer med vannkvalitet på grunn av mer avrenning av næringsstoffer fra oppdyrkede jordbruksareal enn fra skog. Dette er basert på forskningsresultater fra Nibio der tap av jordpartikler, fosfor og nitrogen fra arealer med jordbruk og skog/utmark blir sammenlignet, både for myr- og mineraljord.

I saken understrekes det at størrelsen på næringsstofftap fra jordbruk blant annet avhenger av hva slags produksjon det er snakk om og at det er store årlige variasjoner. Dersom nydyrkingsarealene benyttes til ekstensiv grasproduksjon er forskjellen mellom næringsstofftap fra jordbruk og skog betraktelig mindre enn hvis det er snakk om nydyrkede areal med korn, potet eller grønnsaker.

Min jobb som kommunikasjonsrådgiver/forskningsformidler handler i stor grad om forenkling av til tider komplisert stoff slik at forskningen når bredere ut. Det sier seg selv at jeg ikke kan belyse alle sider av et tema i en enkeltsak som skal treffe både Nibios, forskning.nos og Nationens målgrupper. Jeg etterstreber imidlertid alltid å holde meg til fakta og samarbeider tett med fagpersonene som står bak forskningen jeg skriver om.

At Mossleth sår tvil om min integritet som forskningsformidler basert på en innledende setning til en popularisert forskningssak som egentlig omhandler noe helt annet, synes jeg i grunn faller på sin egen urimelighet.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Din tilgang på naturens gaver avhenger av politiske prioriteringer