Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogråte skader avkastningen - og miljøet

Aktiv bruk av stor barksopp reduserer råteskadene i skogen.

Det er positivt at problemet med rotråte er viet plass i den nye klimameldingen, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Det er positivt at problemet med rotråte er viet plass i den nye klimameldingen, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

Fagblader og aviser, og sist også Dagsrevyen, omtaler råteproblematikken i norske skoger og da spesielt rotråte. Ekspertene mener at så mye som hvert fjerde til femte tre sønnafjells er angrepet av råte, noe som igjen koster Skog-Norge mer enn 100 millioner kroner i året.

For få år siden hogg en nabo 1000 kbm, av disse var 600 kbm angrepet av råte. Sagtømmeret representerer den største verdien på treet, men denne delen råtner først.

Rotråte forårsakes i det vesentlige av råtesoppen rotkjuke. Rotkjukesoppens sporer er aktive når temperaturen ute er 4-5 grader eller varmere. Dette kan bety fra siste halvdel av april til langt ut på høsten. Tresorten som er mest hjemsøkt er gran, og sporene fra rotkjuka som svermer rundt i lufta etablerer seg på fersk ved, altså på trær som har fått en flenge i barken, for eksempel av kjøreskade.

Ikke minst etablerer den seg på ferske stubber like etter at treet er felt. På den ferske stubbeoverflaten kan sporene trekke seg nedover og ut i røttene, der de igjen kan smitte røttene til nabotrær. Har denne soppen først etablert seg kan den forbli der i flere tiår.

Annonse

Naturen har selv et visst botemiddel: Stor barksopp. Hvis sporene fra stor barksopp er de første til å etablere seg på stubbeoverflaten, forhindrer disse at rotkjukesporene kommer til. Sporene fra stor barksopp trekker seg ikke nedover i stubben.

Problemet er at det ikke er nok av denne sopptypen i skogen. Men den kan kjøpes, og spres i skogen.

Soppsporer fra stor barksopp selges som Rotstop. Middelet er ikke giftig, og er ufarlig for dyr og mennesker. Blandingen kan påføres i forbindelse med hogst, eller raskt etter hogst. Stubbebehandlingen ses på som et naturverntiltak og kostnaden dekkes over skogeierens skogfondskonto.

Det er positivt at problemet med rotråte er viet plass i den nye klimameldingen. Dette er forståelig, siden vi vet at skogen tar opp store mengder CO2. Syke eller skadde trær tar ikke opp karbon i samme omfang som friske trær.

Entreprenørene som hogger, bør informere om at det finnes et middel mot råte, så skogeier selv kan ta valget om det skal benyttes.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Gull i grønne skoger