Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skognæringen driver med juks

Naturvernforbundet påstår – inntil det motsatte er bevist – at skognæringen driver med juks og at registreringene er rigget.

Utfordrer: Vi utfordrer Viken Skog til å legge fram fullstendig dokumentasjon av miljøregistreringene i fire konkrete områder, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Utfordrer: Vi utfordrer Viken Skog til å legge fram fullstendig dokumentasjon av miljøregistreringene i fire konkrete områder, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

Organisasjonssjefen i Viken Skog, Olav Bjella, prøver å avlede diskusjonen om registrering av skogens naturverdier med å si at vi ser på «forskjellige ting». Han mener tydeligvis at Naturvernforbundet kun er opptatt av arter, mens Viken er opptatt av livsmiljøer, og at dette er som å sammenlikne epler og pærer.

Det er dessverre feil. Naturvernforbundet kritiserer skogbrukets miljøregistrering MiS på deres egne premisser, basert på hvordan de gjennomføres i praksis. For å videreføre Bjellas bilde, sammenlikner vi epler med råtne epler. Dersom MiS ble gjennomført skikkelig, kunne det vært ganske bra.

Dessverre viser vårt arbeid at MiS-registreringene ikke blir gjennomført skikkelig:

* De foretas ikke der de etter forutsetningene skulle vært foretatt

* De fanger ikke opp livsmiljøer som etter instruksen skulle vært fanget opp

* De fanger ikke opp det biologiske mangfoldet eller de mest verdifulle områdene – de som skognæringen garanterer overfor kundene at ikke blir skadet

Annonse

Naturvernforbundet påstår derfor – inntil det motsatte er bevist – at skognæringen driver med juks, at MiS-registreringene er rigget, at store samfunnsbidrag misbrukes og at kundene føres bak lyset.

Beviset vi forlanger er dokumentasjon av MiS-arbeidet. Vi utfordrer derfor Viken Skog til å legge fram fullstendig dokumentasjon av MiS-registreringene i fire konkrete områder: Follsjåområdet i Notodden, Vermedalen i Seljord, Sigdal øst for hovedvassdraget og sør for Eidalsroa, og ”bondeskogene” innenfor Markagrensa i Asker, Bærum, Lier, Hole, Ringerike, Jevnaker og Lunner.

Med ”fullstendig dokument­asjon” mener vi registreringsskjemaene for samtlige registrerte bestand, dokumentasjon på at samtlige bestand som var aktuelle for hogst i den aktuelle planperioden faktisk er blitt registrert.

Vi ber også om dokumentasjon og innsyn i prosessen der identifiserte verdifulle områder ”velges bort”, dvs. overlates til hogst til tross for funn av verneverdige livsmiljøer. Fra mange hold får vi informasjon om at det er praksis med en «silingsprosess» etter at verneverdige områder er kartlagt som gjør at hver grunneier ikke får mer enn 1-2 prosent av sin eiendom «båndlagt» som nøkkelbiotoper. En slik praksis underminerer alene hele formålet med miljøkartleggingen og den såkalte miljøgarantien overfor kjøpere av norsk trevirke.

Videre krever vi forklaring på hvorfor Landbruksdirektoratets forutsetning om at alle bestand som er aktuell for hogst i planperioden skal registreres ikke er fulgt, og hvorfor svært mange områder med verdier langt over MiS-registreringens inngangsverdier ikke er fanget opp. Vi forventer også en god forklaring på hvorfor man ikke ved revisjonen av MiS oppsøker alle bestand som kan være aktuelle for hogst i kommende planperiode. Er Viken blinde for at eldre skoger blir mer og mer verdifulle desto lenger de får stå?

Mye av dette har vi bedt om tidligere, men svarene lar vente på seg, og informasjonen er svært vanskelig tilgjengelig.

MiS-jukset medfører at store biologiske verdier går tapt, og at kundene av norske skogprodukter blir lurt til å tro at varene kommer fra et bærekraftig skogbruk. Det gjør de ikke, så lenge skogbruket ikke kjenner naturverdiene. Vi mener skognæringen må fratas registreringsmonopolet, og en ny, næringsuavhengig registrering av gammelskogen må foretas – slik Stortinget har forutsatt. Det er naivt å tro at en skognæring som er økonomisk avhengig av stort tømmersalg er habil i vurderingen av hva som må settes til side av hensyn til biologisk mangfold.

I Viken-nytt for juni hevder Bjella forøvrig at Naturvernforbundet påklager nesten alle hogstmeldingene i Marka. Fasiten er at vi årlig påklager 2 - 4 prosent av alle de innmeldte hogstene, og kun der vi ser at det er stort potensial for funn av viktige naturverdier, eller der skogbildet er ekstra viktig for friluftsliv og naturopplevelse. Et spørsmål til Bjella: er din omgang med sannheten like omtrentlig i din argumentasjon i Nationen? Vi ser fram til et godt og faktabasert samarbeid, til beste for både norsk skogbruk sin troverdighet og miljøverdiene i skogen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hytter og beitekonflikter