Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogindustriens framferd i Notodden tøyer lovverket

Med 2000 funn av tilsammen 80 ulike rødlistearter skal du slite med å finne steder i Norge med høyere tetthet av truete arter enn skogene rundt Follsjø.

Skog i Follsjå-området i Notodden i Telemark har blitt foreslått vernet. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen
Skog i Follsjå-området i Notodden i Telemark har blitt foreslått vernet. Illustrasjonsfoto: Siri Juell Rasmussen

Skogvern er frivillig i Norge, men skal du hogge skog, er du nødt til å forholde deg til en rekke lover, regelverk og avtaler, blant annet naturmangfoldloven, skogbruksloven, forskrift for bærekraftig skogbruk og skogbruksnæringens egne sertifiseringsordninger og avtaler som PEFC, FSC eller FSC Controlled Wood.

Les Nationens leder her:

Med 2000 funn av tilsammen 80 ulike rødlistearter skal du slite med å finne steder i Norge med høyere tetthet av truete arter enn skogene rundt Follsjø. Alene i skogene rett vest for Follsjø er det minimum funnet to kritisk truete arter, åtte direkte truete arter og 11 sårbare arter, flere steder i konsentrasjoner som er i særklasse for Skandinavia.

Annonse

Funnene i de mest artsrike områdene har en tetthet som er hele 60 til 80 ganger høyere enn det forskerne bak næringens egen kartleggingsmetodikk, Miljøregistrering i skog (MiS), fant i sine prøveflater på 50x50 meter i eldre skog generelt og mange ganger høyere enn gjennomsnittet for nøkkelbiotopene.Og det på tross av at forskerne i sin tid brukte 4–20 timer på å møysommelig saumfare de små prøveflatene for å være sikker på å få med alle truete arter.

Ifølge MiS-veiledningen er det vanskelig å fange opp de mest sjeldne artene ved hjelp av den simple kartleggingsmetodikken, ikke minst fordi det ikke benyttes fagutdannete biologer til kartleggingen. I veiledningen kan vi lese at «For bedre å kunne fange opp de sjeldneste artene i norsk skog med arealer og tiltak som tilgodeser biologisk mangfold, vil det være hensiktsmessig å benytte seg av kjente forekomster av arter som på rødlisten er oppført som direkte truet eller sårbar». Det står videre at dersom det er tvil, «kan lokaliteten oppsøkes av person med artskunnskap for å vurdere om arten eller artens miljø fremdeles er tilstede».

Industrien har i flere år blitt varslet om potensielt internasjonale naturverdier. I henhold til skogbruksloven skal skogeier «ha oversikt over miljøverdiane i eigen skog og ta omsyn til dei ved gjennomføring av alle tiltak i skogen». Med andre ord burde man i henhold til gjeldende lovverk og regler sendt en person med artskunnskap inn i områdene for å få oversikt. I stedet ignorerer man advarslene fra fagfolk og benytter konsulenter med sviktende kompetanse til å klarere områdene for hogst. Nå hogges det alt hva remmer og tøy kan holde i de hvite flekkene på kartet der det ennå ikke er foretatt artsregistreringer av biologer.

I naturmangfoldlovens §5 heter det at «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av.» Det er nok av skog å hogge i Norge. Det er dermed fullstendig unødvendig, uetisk og i strid med intensjonen i alt av lover, regelverk og avtaler å insistere på å flatehogge de ytterst få områdene med potensielt selv kritisk truete arter og attpåtil ha den frekkhet å selge tømmeret som miljøsertifisert.

I og med at dette skjer med fullt forsett er det vanskelig å ikke se på dette som noe annet enn ren og skjer miljøkriminalitet. Det har nemlig ikke skortet på advarsler fra faglig hold. Dette burde med andre ord ikke bare være en sak for firmaene som reviderer næringens private miljøstandard. Det burde være en sak for Økokrim.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Din tilgang på naturens gaver avhenger av politiske prioriteringer