Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogindustrien reiser seg

Men veksten må stimuleres.

Eksport: Nesten 4 av 10 trestokker blir eksportert. Foto: Siri Juell Rasmussen
Eksport: Nesten 4 av 10 trestokker blir eksportert. Foto: Siri Juell Rasmussen

I 2014 gjorde konsulentselskapet Pöyry en analyse av skognæringen i Norge. Rapporten tegnet opp et dystert bilde: tap av flere store treforedlingsbedrifter og en industri med en ugunstig produktmiks. «Skognæringen er under sterkt press, i tillegg er det en økt konkurranse fra Sverige», het det i rapporten.

I 2019 er konkurransen fra Sverige fortsatt sterk, men nå er næringen i Norge er i ferd med å løfte seg betraktelig. Nedleggelser og røde tall er byttet ut med optimisme og fremtidstro. Mjøstårnet i Brumunddal, som er verdens høyeste trehus bygd med kortreiste og klimavennlige materialer, kan stå som et symbol på comebacket skognæringen har gjort de siste årene:

• Tømmerprisene har økt kraftig, noe som har medført rekordavvirkning de siste årene.

• Investeringene i skogindustri passerte 2 milliarder i 2018 dvs. nesten en dobling fra nivået i 2013–15.

• Over halvparten av investeringene siden 2016 har gått til nysatsinger.

Investeringene i skogindustrien gjøres over hele landet. For eksempel åpnet Splitkon verdens største massivtrefabrikk på Åmot denne våren. Splitkons omsetning er sterkt økende og om fem år er ambisjonen å omsette for en halv milliard kroner.

Et annet eksempel er Hunton AS på Gjøvik som har investert 250 millioner i ny fabrikk som produserer miljøvennlig trefiberisolasjon. Hunton flagget produksjonen hjem etter om lag ti år med leieproduksjon av trefiberisolasjon i Polen. Også de store lokomotivene i skogindustrien som Borregaard, Norske Skog og Moelven har investert store beløp i ny og moderne produksjonskapasitet. Peterson har gjort en stor investering i bølgepapp i Halden. I tillegg kommer en underskog av små- og mellomstore bedrifter fra sør til nord i landet.

Det er også lovende at det er planlagt investeringer på flere milliarder i årene framover i produksjon av avansert biodrivstoff. Et produkt som også kan være råstoff for plast og alle andre produkter som i dag er basert på fossil olje. Alt som kan lages av olje kan lages av tre.

Annonse

Selv om investeringene i skogindustrien er på vei oppover, eksporteres fortsatt nesten 4 av 10 tømmerstokker. Verdifull verdiskaping forsvinner ut av landet. Sterkere etterspørsel etter fornybare produkter med lavt klimafotavtrykk gir muligheter for fortsatt vekst i skog- og trenæringen.

Overgangen til fornybarsamfunnet forutsetter imidlertid en kraftig styrking av den grønne fastlandsindustrien der skogindustrien spiller en sentral rolle. En slik overgang kommer ikke til å skje uten en sterk politisk vilje. Nødvendige politiske grep for å stimulere skogindustrien er:

• Det offentlige må bruke sin innkjøpsmakt til å etterspørre produkter og tjenester med lavt klimaavtrykk. Bl.a. må Statsbygg med sin årlige byggeaktivitet på 7 milliarder kroner i langt større grad etterspørre treløsninger i sine bygg

• Det må settes krav til materialenes klimafotavtrykk i de tekniske byggeforskriftene

• ENOVA må også kunne gi støtte til biobasert klimavennlig industri som f.eks. produserer bioplast og biokull

• Tilgangen på risikokapital må forbedres bl.a. gjennom en lånegarantiordninger og ved økt statlig andel av investeringene i pilotanlegg

• Stabile og forutsigbare rammebetingelser for biodrivstoff

Erna Solberg uttalte nylig at vi må få opp tempoet i «det grønne skiftet» og at skognæringen er et satsingsområde. Det er helt nødvendig både for å oppfylle Norges klimaforpliktelser og for å bygge opp ny industri som kan kompensere for lavere olje- og gassinntekter.

Handelsunderskuddet for Fastlands-Norge var på hele 250 milliarder i 2018 og er økende. Dette er en kraftig påminnelse av betydningen av å øke satsinga på framtidas industri. Veksten i skognæringen kommer derfor som bestilt, men må stimuleres kraftig videre.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Bedre forvaltning av allmenninger med lokalt styre