Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen utfordres i nytt klima

Politikk som skal være grønn og klimavennlig kan ikke lene seg for kraftig på de grønne økosystemene. Eller satse på at de kan endres til vår fordel. Det er for risikabelt.

Usikker strategi: Satsing på at økosystemene skal hjelpe oss å løse klimautfordringene er en særdeles usikker strategi, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos
Usikker strategi: Satsing på at økosystemene skal hjelpe oss å løse klimautfordringene er en særdeles usikker strategi, skriver innsenderne. Foto: Mostphotos

I Nationen 26. januar argumenterer vi for at klimaendringene gjør økosystemenes opptak og lagring av karbon usikre. Globalt øker ikke lenger vegetasjonens opptak av CO2 i takt med økningen i atmosfærens CO2-konsentrasjon.

Vegetasjonen har også andre krav enn CO2, som tilgang på vann eller næringsstoffer. Nå begynner disse kravene å spille en større rolle, sammen med tørke, brann, insektutbrudd, flom, vindfall og andre klimarelaterte forstyrrelser i naturen.

Satsing på at økosystemene skal hjelpe oss å løse klimautfordringene, for eksempel ved økt planting eller gjødsling av skog, er derfor en særdeles usikker strategi. Mange av de «grønne» tiltakene gir også store bivirkninger på økosystemenes funksjon og det biologiske mangfoldet.

Et langt sikrere kort er derfor å redusere utslippene fra fossile karbonkilder. I tillegg må menneskenes naturforbruk reduseres, fordi dette også bidrar til økte utslipp og redusert karbonopptak.

Den 15. februar repliserer tidligere fylkesskogsjef Mathias Sellæg at «i Norge er derfor riktig medisin økt hogst av gammel skog og mye mer skogplanting».

I motsetning til Sellæg, mener vi det er bedre å kurere sykdommen ved å redusere utslippene, enn å jobbe for å fjerne symptomene gjennom andre og langt mer usikre «grønne» tiltak. Når det er sagt, må vi påpeke at vi ikke er motstandere av et bærekraftig skogbruk.

Poenget vårt er at planting av skog ikke kommer til å redde oss fra klimaendringene. Derimot kan klimaendringene gjøre skogens rolle i karbonopptak mer usikker. De ovenfor nevnte forstyrrelsene (tørke, brann, insektutbrudd med mer) gir størst reduksjon i karbonlagringen over bakken.

Derfor bør skogens evne til å lagre karbon i jordsmonnet styrkes. Dette tilsier at skogen bør vokse seg eldre før den avvirkes, ikke yngre. Eldre trær fortsetter å lagre karbon i jordsmonnet, og særlig viktig er det karbonet som lagres i dypere jordlag.

Videre tilsier det at mer skog bør være flersjiktet (ulike aldersklasser) og med innslag av forskjellige treslag. Dette vil gjøre skogen mer robust for eksempel ved insektutbrudd eller soppangrep. Begge deler vil dessuten gjøre skogbruket mer bærekraftig med hensyn til ivaretakelse av det biologiske mangfoldet.

Økosystemenes evne til å binde og lagre karbon kan ikke tas for gitt. Reduksjon i opptak av CO2 med mulighet for økte utslipp gjennom ressursbruk, brann, vindfall, tørkestress og insektangrep kan pense oss over på et farligere spor.

Satsing på at økosystemene skal hjelpe oss å løse klimautfordringene ser ut til å være politisk attraktivt om dagen. Men planting av fremmede treslag, gjødsling av skog fra fly og helikopter, grøfterensk og økt uttak av yngre skog er ikke bærekraftige løsninger – verken for klima eller artsmangfold.

Politikk som skal være grønn og klimavennlig kan ikke lene seg for kraftig på de grønne økosystemene. Eller satse på at de kan endres til vår fordel. Det er for risikabelt. Et langt sikrere kort er å redusere utslippene fra fossile karbonkilder.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Riktig diagnose, ingen medisin?