Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen og landbruket kan løse klimakrisen

Fotosyntesen og skogbruket kan bidra stort og betydningsfullt til å løse Norges og klodens klimakrise.

Biokull: Geir Teigen skriver i dette innlegget at skogbruket og jordbruket kan være med å løse klimautfordringene, blant annet ved bruk av biokull. Foto: Siri Juell Rasmussen
Biokull: Geir Teigen skriver i dette innlegget at skogbruket og jordbruket kan være med å løse klimautfordringene, blant annet ved bruk av biokull. Foto: Siri Juell Rasmussen

Jeg har i den forbindelse sett på interessante tall. Ved å nyttegjøre uutnyttet biomasse i skogbruket og halm i landbruket kan store mengder karbon lagres sikkert for ettertiden. Pyrolyse omdanner biomassen til biokull som kan brukes til jordforbedring i landbruket.

Biokullet er meget porøst med stor overflate, kan også behandles med naturgjødsel eller kunstgjødsel og nedgravet på dyrket mark være langtidslagret og et ypperlig vekstmedium. Biokull kan også deponeres i skogsmark og lagre karbon i overskuelig fremtid. Biokull kan gi betydelig mer avling og tilvekst i jord og skogbruk.

Ved pyrolyseprosessen dannes også bioolje-biodrivstoff og biogass som erstatter fossile energikilder. Tilveksten i Norges skoger er pr. i dag ca. 25 millioner m3 tømmer, men medregnet rot og greiner er etc. biomassetilveksten dobbelt, 50 millioner m3.

Ved mer planting av skog og på nye arealer kan tallet økes betraktelig og fotosyntesen tar opp i Norges skoger store mengder CO2, ca. 30-40 millioner tonn pr. år og dette kan økes. Vi avvirker og bruker årlig ca. 12-13 millioner m3 tømmer. Et like stort kvantum biomasse i form av røtter og hogstavfall blir liggende uutnyttet tilbake skogen, nedbrytes og avgir klimagasser til ingen nytte.

Halm utgjør årlig 500.000 tonn tørrstoff tilsvarende 1 million m3 trevirke. En ny næring kan skapes ved å samle og ta vare på mer av biomassen i skog- og jordbruket, omdanne til biokull, bioolje og gass, samtidig som klimaet reddes.

Stor ny aktivitet og verdiskaping kan komme i skog og landbruk. Små og store pyrolyseanlegg må bygges og distriktene vil få stor ny aktivitet og arbeidsplasser.

Direktoratene har i disse dager kommet med melding, Klimakur 2030, om at vi innen år 2030 årlig skal spare ca. 8–9 millioner tonn CO2-utslipp for å nå vedtatte klimamål for ikke kvotepliktige utslipp, dette for å hindre global oppvarming.

I hele perioden 2020-2030 skal det spares utslipp på ca. 30 millioner tonn CO2 eller gjennomsnittlig 3 mill. tonn CO2 pr. år. Ved å pyrolysebehandle 12 millioner m3 biomasse, dvs. under 1/3 del av norsk uutnyttet bioressurs i skogene våre, kan vi årlig fange og langtidslagre biokull tilsvarende 5 millioner tonn CO2.

I motsetning til andre klimatiltak som er foreslått og som vurderes, er fangst og lagring av karbon i uutnyttet biomasse, først og fremst i skogbruk, men også i landbruket, svært kostnadseffektiv måte å redde klimaet på.

I tillegg får vi biodrivstoff og biogass, til sammen med biokull snakker vi om fangst av karbon og sparte fossile utslipp i størrelsesorden 10 millioner tonn CO2, dvs. noe mer enn hele målet for reduksjon av klimagassutslippet i år 2030.

Annonse

For å nå den årlige reduksjonen i perioden på ca. 3 millioner tonn, må vi pyrolysebehandle, lage biokull og biodrivstoff-biogass av 4 millioner m3 biomasse. I motsetning til andre klimatiltak som er foreslått og som vurderes, er fangst og lagring av karbon i uutnyttet biomasse, først og fremst i skogbruk, men også i landbruket, svært kostnadseffektiv måte å redde klimaet på.

Det vil sannsynligvis årlig koste ca. kr 1000-2000 pr. innbygger i Norge, ca. 5-10 milliarder kr og det er ikke mye i den store sammenheng, sammenlignet med annet det brukes statlige midler på.

Karbonfangst med fotosyntesen og biokull kan erstatte andre kostbare tiltak som for eksempel å bytte ut fullt brukbare ferger med nye elektriske, ferger som igjen blir så dyre at folk ikke har råd til å benytte dem.

Det er nok av andre eksempler: Fangst av CO2 ved røykgassrensing av forbrenningsanlegg og sementproduksjon med deponering i undergrunn i havet etc. I verdensmålestokk er skogen og effektivt landbruk en hovednøkkelen til å møte klimautfordringene og berge kloden for fremtiden.

Globalt er forholdet mellom biotilvekst i skogene og menneskemengden i Norge, 40 millioner m3 biomasse – 5,3 millioner innbyggere, dvs. ca. 7-8 m3 biomassetilvekst.

I verden er biomassetilveksten i skog ca. 6,5 milliarder m3 – 8 milliarder mennesker, dvs. snaut 1 m3 biomassetilvekst pr. individ. Denne tilveksten må kunne økes betydelig ved nyplanting og aktivt skogbruk.

Av det kan det sannsynligvis den slutning trekkes at det som kan redder vårt klimagassutslipp også kan gi et godt globalt bidrag i klimakrisen. Verden kan neppe reddes med å handle klimakvoter av hverandre. Fra mange hold anbefales radikal omlegging av blant annet kosthold. Det oppfordres til ikke å spise rødt kjøtt, men linser og insekter og så videre.

Men beitedyr og dyr som fores på norsk grovfôr, samt eventuelt noe kortreist norskavlet-produsert kraftfôr, er mat som kan spises med god klimasamvittighet. Noen mener til og med at elgkjøtt er klimafy. Men forholdet er at det elgen og beitedyr spiser og bygger opp sine kjøttreservene på blant annet, gress, urter, lauv og kvist, som ellers ville råtne og gå ubenyttet tilbake som klimagass.

Vi redder heller ikke kloden ved stadig å vedta nye klimamål inn i fremtiden som ikke oppfylles. En journalist skrev nylig så treffende: "Norge har en lang tradisjon med å vedta ambisiøse klimamål og en like lang tradisjon om ikke å oppfylle løftene."

Det brukes mye midler på kostbar symbolpolitikk uten konkrete resultater. Slik kan det ikke fortsette. Det må handling til. Aktiv bruk av skogene og landbruket vårt, karbonfangst med pyrolyse og langtidslagring av biokull, biodrivstoff, biogass og så videre er løsningen.

Det er mitt håp og ønske at skogen og landbrukets folk kommer på banen med full tyngde og få satt skogen, fotosyntesen og biokullet inn i sin rette plass i klimadebatten. Norge må gå foran, utvikle metoder, stake opp løypa og vise verden hvordan klimakrisen kan løses på naturens egne premisser.

Hurra for fotosyntesen, biokull og aktiv bruk av skogen og dyrket mark.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Offentlige anbud og bygg i tre