Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skogen er for viktig for slurv

Vi steller ikke skogen godt nok. Klimaet og økonomien taper.

Mer av dette: Planteproduksjon på Nes. Foto: Baldishol og Mellbyes planteskole

I følge rapporten «Tilstand i foryngelsesfelt» fra NIBIO, er 38 prosent av hogstflatene ikke plantet tilfredsstillende. 22 prosent holder på ingen måte kravene i skogloven. I skogreisingsarealene langs kysten gjenplantes bare 50 prosent. Disse arealene gror igjen med krattskog, og i løpet av få år være utilgjengelig for produksjon av brukbar skog. Krattskogen gir heller ikke et positivt bidrag til naturmangfoldet.

Er vi likegyldige med det grønne skifte og målet om at bioøkonomien skal avløse oljeøkonomien? Eller har vi ikke klart å skjønne sammenhengen mellom det uunngåelige, at vi må utnytte naturens bæreevne optimalt, dersom vi skal nå stortingets målsetting om et karbonnøytralt samfunn innen år 2050

Annonse

Det synes som mange tror at teknologien alene skal sikre bærekraft i alt vi driver med. Det er umulig å komme utenom, at de mest bærekraftig byggematerialer kommer fra naturen, fra fotosyntesen.

Det haster med å ta dette på alvor. Å produsere et modent tre på mest bærekraftig måte, krever i snitt en vokseperiode på 80 år. Skyver vi dette faktum foran oss, begår vi en uopprettelig skade for kommende generasjoner. Generasjonene før oss har gitt historisk høge årsvekster i skogen, godt hjulpet av optimal skogforvaltning i 100 år og varmere klima.

Om vi tar vårt ansvar fra nå av, kan vi enda redde oss inn på en stabil tilvekst i de neste 100 år. Men vi har det travelt, fordi skogdata viser at vi har sluntret unna med skogplanting de siste 20 årene, og faktum er at vi derfor får en nedgang i skogproduksjon en periode fra 2030 og utover, og derav også gradvis reduksjon i CO2-binding i skog.

Det burde være opplagt at storting og regjering nå setter trykk på saken og styrker virkemidlene. Men hva er det vi ser i årets statsbudsjett? Regjeringen kutter budsjettet for planting av såkalt klimaskog. Dette er et prosjekt som ble igangsatt for å plante gran på gjengroingsarealer og arealer som er gått ut av annen bruk. Regjeringens begrunnelse er at det må forskes mer før en kan gå videre. Vi burde vite nok, etter at vi de siste 100 år har hatt fokus på og å utnytte egnede arealer til skogproduksjon og vi har lært nok til å styre unna uheldige handlinger og optimalisere det som er bærekraftig. Vi er snublende nær å oppfylle ordtaket; mens graset gror dør kua.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Klima, mat og norsk skog