Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skatteetatens siste blødme

Det er ikke til å tro.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Å arbeide med skattlegging svekker åpenbart selvstendig tenkning hos byråkratene. Kanskje fordi skattereglene er blitt svært kompliserte og mange med stor kapital og formue er i stand til kreativt å snike seg unna denne besværlige skatten.

For skattebyråkratene blir det slik at det enkleste blir fokusert, de med en fast lønn og ellers små inntekter. Dette komplekset svekker skattebyråkratenes selvstendige tenkning. Blindt følger de oppgåtte spor.

Norge har fortsatt veldig gode velferdsordninger. Ordningene er så gode at politikere har utviklet et sinnrikt system av regler og praksis for sikre at det ikke blir betalt ut en krone for mye. Nav-skandalen viser dette, men ble altså en katastrofe.

Utgangspunktet var denne unisone enigheten om å stoppe eksport av velferdskroner til utlandet, og trusselen om dette lå i den betydelig mengden av innvandre i form av arbeidskraft og flyktninger til landet.

Byråkrater og jurister og folk flest var så enige om dette at EØS/EUs forordning om fri flyt av mennesker innen EU ble oversett. Norges EØS-avtale fra 1994 og trygdeforordningen siden 2012 ble et svart hull.

Annonse

Er man ikke intellektuelt oppegående eller sløvet av ideologi og sterk fellestro, sitter en før en vet ordet av det i klisteret.

I verste fall, som Nav-skandalen viser, blir man puttet i kasjotten eller får høye pengestraffer for å ha forsøkt å lure til seg penger en ikke har rett på ut fra det velferdssporet som politikerne valgte. Velferdstjenester eksklusivt for bosatte nordmenn.

Men så følger skatteetatens blødme og uselvstendig inngripen som mangler totalt logisk tenkning. Nav-skandalen er erkjent og som konsekvens tilbakebetales fra Nav penger feilaktig innkrevd fra enkeltpersoner som urettmessig straff.

Hva gjør så skatteetaten? Jo, de følger sitt spor og ser på tilbakebetalingene fra Nav som inntekt. Det er jo penger som utbetales til noen og det skal skattlegges.

Det er ikke til å tro at ikke byråkratene i skatteetaten reagerte umiddelbart eller overhodet kom på ideen. Penger som det allerede er betalt skatt av og som så er blitt avkrevd som urettvis straff, blir så tenkt skattlagt på nytt fordi det er penger involvert.

Det snakkes mye om høy tillit i norsk forvaltning og velferdsstat. Denne tilliten er blitt sterkt skadet. Det vi kan kalle den solbergske staten med sin regjering bør på en eller annen måte bli gjort ansvarlig.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Uforståelig lakseskatt