Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sett lønn på svartelista

Platanlønn kommer til å bli en langt større trussel mot norsk skogbruk enn noen kan se for seg i dag.

Ugras: Private skogeiere har ingen mulighet til å holde slikt ugras unna, så staten må ta ansvar og sørge for at dette blir gjort, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos
Ugras: Private skogeiere har ingen mulighet til å holde slikt ugras unna, så staten må ta ansvar og sørge for at dette blir gjort, skriver innsenderen. Foto: Mostphotos

En masse arter har blitt svartelistet. Men få, om noen, kommer til å bli en slik trussel som lønna kommer til å bli.

Her på Tingvoll ble nok lønn først plantet som allétrær langs veien til kirka. Og siden har de spredt seg i vifteform utover bygda. Nå vokser det enkelte tre langt inn i skogene og opp i liene.

De strekker seg uten problem opp og over selv de tetteste granplantinger og sprer sine langtflyvende frø ut over store områder. Men de fleste frø drar ikke så langt, de spirer godt undt sitt modertre.

Jeg har talt mellom 50 og 100 småplanter per kvadratmeter der jordbunnen er laglig for spiring. I vår oppdaget jeg et lønnetre som stod inne i gammel furuskog.

På et 6-7 kvadratmeter stor område med fuktig grasmark like ved, dro jeg opp over 60 små lønneplanter.

Lønnetreet er slik som ugraset Amerikamjølke ol., det klarer å holde seg skjult helt til det står der med ferdige frø. Det trives godt i løv- og blandingsskog og ikke minst i randsoner.

Annonse

Kun om høsten er det lett å få øye på, der det står med sine vakre høstfarger. Og nettopp dette er en viktig forskjell på hvor effektivt uønskede treslag kan bekjempes. Sitkagran, som naturvernere elsker å hate, stikker seg ut i vegetasjonen praktisk talt hele året, mens løvfellende arter dekker hverandre altfor godt.

I tillegg vil det å hugge ei gran resultere i ett tre mindre, mens det å hugge ei lønn resulterer i titalls med renninger som vokser to meter og mer på en sommer. Altså en svært kostnadskrevende kamp som vi her på vår subtropiske kyst kommer til å tape hvis vi ikke tar affære nå og med en gang.

Spredningen av uønskede planteslag er akselererende. Det ser vi godt der det i vår moderne og effektive tid blir drevet med flatehogst. At nyplanting med gran eller furu skal slå godt an er flere steder heller tvilsomt.

Lønnetrærne som får en god start i opprotet skogbunn blir suverene vinnere, og hakk i hel kommer rødhyll. Men også våre vel kjente trær som hegg, gråor, selje og rogn, er med i kampen om å ta over skogene her. Ingen gidder å hugge seg ved lenger, og krøtter på skogen er en saga blott.

Skal det være det minste håp om å bevare skogarealet vårt slik at det kan produsere verdifullt tømmervirke, må vi ta fatt her og nå. Og det største ansvaret ligger på våre myndigheter for å fjerne disse artene. At et lønnetre er 200 år gammelt og står midt i Trondheim er ikke en grunn til unntak.

Frøene fyker vidt og forurenser kilometervis unna. Private skogeiere har ingen mulighet til å holde slikt ugras unna, så staten må ta ansvar og sørge for at dette blir gjort.

Svartelista må bli et redskap til å sette på utøvende makt for å redusere skadevirkningene av uønskede planter og trær. Hadde eksperter og fagfolk gått ut og informert bedre om spredningsfare, og hadde det kommet forbud mot salg og distribusjon, så hadde kanskje frøfirma og planteskoler skjønt alvoret.

Og sist, men ikke minst; det må også komme forbud mot å ha stående svartelistede arter i private hager og parker.

De fleste skogsfolk sier at kampen er tapt. Og ja, man føler seg helt maktesløs når "skogens korona" sprer seg i fra naboeiendommer. Tar vi tak som vi gjør med viruset, så kanskje vi kan få bukt med noe som ellers vil ruinere skogsdrift i Norge.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Sp spenner bein på løsningene