Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Senterungdommens Norge blir et annet

Senterungdommen må forstå at morgendagens utfordringer ikke løses alene, de løses kun sammen.

Tilgangen på et større marked vil i langt høyere grad sikre at bøndene får solgt produktene sine, skriver Kajsa Kirkhus. Foto: Oda Scheel
Tilgangen på et større marked vil i langt høyere grad sikre at bøndene får solgt produktene sine, skriver Kajsa Kirkhus. Foto: Oda Scheel

4. november skriver Kristin Amrud fra Senterungdommen en replikk mot mitt innlegg i Nationen. Allerede i overskriften fremmer hun en grovt feilaktig påstand om at “Europeisk Ungdom ønsker å fjerne norsk landbruk”.

Les innlegget til Kristin Amrud:

Les det første innlegget til Kajsa Kirkhus:

Dersom Amrud hadde lest innlegget mitt ordentlig ville hun sett at jeg ønsker å styrke norske landbruk. Jeg håper vi kan ha en mer redelig debatt om hvordan vi best kan lykkes med dette.

Annonse

Ifølge Kristin Amrud ville Norge vært ugjenkjennelig dersom vi hadde sagt ja til EU i 1994. Jeg vil heller påstå at Norge ikke ville vært gjenkjennelig dersom Senterungdommen fikk bestemme. Senterungdommen har programfestet at Norge skal si opp både Schengen- og EØS-avtalen, noe som vil sette tusenvis av arbeidsplasser over hele landet i fare.

Bedrifter i hele landet er helt avhengig av tilgangen på det internasjonale markedet, og distriktene nyter god av den frie markedstilgangen de eksportrettede hjørnesteinsbedriftene har til EUs indre marked. I fjor gikk hele 80 prosent av all eksport til EU. Hvis vi sier opp dagens avtaler med Europa er det åpenbart at eksportbedriftene vil få dårligere handelsvilkår enn i dag. Senterungdommen vil heller ikke svare på hvordan deres alternative “handelsavtale” ser ut. Hva vil de ofre?

Senterungdommen hevder også at dagens regjering systematisk bygger ned landbruket. Men nå må de huske på at landbruket har vært i tilbakegang de siste 30 årene. Fra 1997 til 2005 hadde Norge den største reduksjonen i antall bruk sammenliknet med land som Danmark, Finland og Østerrike. Dette er akkurat samme tidsperiode som Senterpartiet satt i regjering (1997-2000).

I likhet med Senterungdommen ønsker også jeg en realistisk og bærekraftig landbrukspolitikk, men vi er uenige om veien videre. Amrud påstår blant annet at et større marked vil føre til økt bruk at antibiotika, men dette er ikke nødvendigvis riktig. Gjennom EUs nye landbruksstrategi (from farm to fork) skal det stilles langt strengere krav til de europeiske bøndene. Kommisjonen har blant annet foreslått å kutte bruken av plantevernmidler, redusere salget av antimikrobiell resistens med 50 prosent, og stille strengere krav til dyrevelferd.

Norske melkebønder blir i dag betalt for å kutte produksjonen. Det ble i tillegg bestemt at de ikke fikk levere melk til den internasjonale suksessosten Jarlsberg lenger siden det ikke er lønnsomt. På samme tid investerer Tine millioner av kroner i nytt meieri i Irland, som skal produsere Jarlsberg-ost, for å unngå tollmurene Norge har. Dette kaller jeg verken realistisk eller rettferdig, når norske melkebønder produserer den beste og reneste melken i verden.

Tilgangen på et større marked vil i langt høyere grad sikre at bøndene får solgt produktene sine.

Senterungdommen må forstå at morgendagens utfordringer ikke løses alene, de løses kun sammen. Ta klimakrisen for eksempel, EU har verdens mest ambisiøse klimapolitikk, med kuttmål på 55 prosent innen 2030. Til nå har EU allerede kuttet 25 prosent av sine utslipp. Dette er et resultat av samarbeid, ikke isolasjon.

Jeg er takknemlig for at vi har bønder som produserer verden beste og reneste mat. Jeg mener derfor at de også fortjener tilgangen på det internasjonale markedet. La oss satse på bonden!

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Støtt en restaurant i dag