Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Se til Norden, ikke til Trump

NATO-samarbeidet fyller 70 år i år og det er vel over pensjonsalder. Dette samarbeidet ble opprettet i en tid med isfronter mellom øst og vest.

President: Donald Trump. Foto: Evan VucciAP/NTB scanpix
President: Donald Trump. Foto: Evan VucciAP/NTB scanpix

Med Trump i spissen beveges verden i retning av mer konflikt. Da må vi vise at et alternativ er mulig. Behovet for en ny forsvars- og utenrikspolitikk er høyst nødvendig.

Verden er i endring, vår nærmeste alliert styres av en president som kunngjør politikken sin på twitter før sine egne ansatte vet hva som skjer og har gjentatte ganger sådd tvil om sine forpliktelser overfor allierte. Regjeringen svarer på denne uforutsigbarheten har vært å binde Norge enda tettere opp mot USA for å vise vår lojalitet. Gjennom å stasjonere amerikanske soldater på Værnes, delta i USA sin koalisjon i Irak og motarbeider et internasjonalt forbud mot atomvåpen viser de verden at vi er en god alliert for USA.

NATO har aldri vært uproblematisk. NATO er en allianse som gir seg selv mandat til å operere over hele kloden selv uten FN-mandat. De forbeholder seg retten til førstehåndsbruk av atomvåpen. Et våpen som på få sekunder kan utslette skremmende mange mennesker og som ikke skiller mellom militære og sivil. Et våpen som bryter med grunnleggende humanitære verdier som Norge ikke burde kunne stå inne for.

Å basere forsvarspolitikken sin på en stadig mer ustabil alliert er en dårlig taktisk vurdering. Alternativet burde være å se til gode naboer og styrke det nordiske forsvarssamarbeidet. Derfor trenger vi en ny retning i utenriks- og forsvarspolitikken.

En ny retning vil kreve store endringer. Uten en supermakt i ryggen vil vi måtte styrke det nasjonale forsvaret. Det vil medføre at vi ikke sender soldater rundt i verden i NATO-operasjoner som betyr at vi kan bruke de ressursene på å bygge kompetanse i Norge.

Det finnes flere muligheter som vil frigi midler i forsvaret som både sikrer et godt forsvar og økonomisk ansvarlighet. For den økonomiske elefanten i rommet, er kjøpet av 52 kampfly, F-35, til 270 milliarder kroner. Hvis vi bare kutter antall kampfly fra 52 til 40, en moderat nedjustering, vil det spare oss for 8 milliarder i investeringsutgifter og minst 290 mill. årlig i driftsutgifter de neste tiårene, ifølge beregninger fra Forsvarsdepartementet. Om vi samtidig går ut av NATO sine operasjoner ved den russiske grensen og trekker oss ut av Irak og krigen i Syria vil det frigi om lag 200 millioner årlig i driftsutgifter. Disse to enkle endringene vil bety at vi har råd til blant annet en skikkelig helikopterstøtte til hæren på Bardufoss, bevare kystjegerkommandoen, styrke Heimevernet, øke ressurser til trening og utstyr til hæren og styrke cyberforsvaret.

Det nordiske forsvarssamarbeidet går langt tilbake og blir stadig tettere. På et nordisk forsvarsministermøte i 2016 ble Norge, Finland, Sverige og Danmark enige om å innføre felles uniformer. Å bygge sterke allianser med nasjoner som i stor grad deler våre interesser vil være konfliktdempende og styrke Norges internasjonale rolle. Da trenger vi ikke å være en del av stormaktene sin maktkamp, men det gir også mulighet til å sette søkelys på et regionalt forsvar. Da slipper Norge å ta del i oppdrag langt utenfor vår interessesone bare for å vise oss som en god alliert.

Om vi skal få en ny retning må vi tørre å si nei til NATO og USA, fjerne de amerikanske soldatene på Værnes og satse på være nordiske naboer.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Vårt ansvar i den globale matvarekrisen