Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sauer og kyr i lys av alternative klimatall

Sauen og kua har tatt det med ro hele tiden – kanskje visste de at de ikke er så farlige for klimaet som dagens utslippstall viser.

Klima: Vi må ta oss tid til å belyse konsekvensene rundt norsk matproduksjon på en god måte slik at sauen og kua får en rettferdig rettergang, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mostphotos
Klima: Vi må ta oss tid til å belyse konsekvensene rundt norsk matproduksjon på en god måte slik at sauen og kua får en rettferdig rettergang, skriver innleggsforfatterne. Foto: Mostphotos

Vi må ta oss tid til å belyse konsekvensene rundt norsk matproduksjon på en god måte slik at sauen og kua får en rettferdig rettergang.

FNs klimapanel (IPCC) foreslår å utvide klimagassregnskapet med tall fra alternative beregningsmåter for gassenes oppvarmende effekt. En av metodene kalles GTP, som er en forkortelse for Global Temperature-change Potential.

Brukes denne, vil landbrukssektoren halvere sin andel av globale klimagassutslipp fra dagens anslag på 14 prosent til 7,2 prosent. Hovedårsaken til denne reduksjonen er at metanutslippene vektes mindre med GTP enn med gjeldende metode (GWP; Global Warming Potential).

Legges GTP til grunn, har altså sauen og kua vesentlig mindre del av skylda for global oppvarming enn hva vi har trodd fram til nå. Dette bør ha konsekvenser for hvilke tiltak som igangsettes for å nå en samlet klimagassreduksjon. Kanskje er ikke 60 prosent færre sauer og ammekyr i Norge løsningen på klimakrisa, slik enkelte hevder?

Konklusjonen av noen tiår med klimaforskning er entydige: Menneskelig aktivitet er hovedårsaken til global oppvarming. For landbruket i Norge vil mer ekstremvær bli den største utfordringen og det vil ha stor betydning for selvforsyningen med mat.

Alle sektorer bør bidra til å redusere utslipp av klimagasser og da er det viktig at en bruker riktige tall, at tallene settes inn i en helhetlig sammenheng, og at de tolkes med klokskap.

Det slippes ut mange forskjellige klimagasser både i produksjonen på gården og under tilvirkning av innsatsfaktorer som handelsgjødsel, kraftfôr, silo-plast, plantevernmidler og maskiner.

Annonse

Når nye tall viser at metan fra kyr og sauer betyr mindre for global oppvarming enn før, får følgelig klimagassene fra de andre faktorene i produksjon mer betydning. Vi må se med nye øyne på hvilke faktorer som bør reduseres.

For et utvalg gårder med melkeproduksjon i Møre og Romsdal beregnet vi med den gjeldende metoden (GWP) at det slippes ut 1,1 kilo CO2-ekvivalenter per kilo melk levert. Ved bruk av den alternative metoden (GTP) reduseres verdien til 0,7 kg CO2-ekvivalenter.

Gårder som bruker lite handelsgjødsel og kraftfôr, noe som kjennetegner særlig økologisk drift, vil få ytterligere redusert utslippsverdi. Ikke bare for melkeproduksjon, men også for de andre drøvtyggerproduksjonene, vil det ha stor betydning om en tar i bruk ny kunnskap om gassenes faktiske bidrag til oppvarming av kloden.

Næringsinnholdet i maten må også tas i betraktning når en skal sammenligne klimafotavtrykket til ulike matvarer. Dersom utslipp av CO2 uttrykkes per enhet energi som mennesker kan utnytte og ikke per kilo matvare, kan rangering etter klimavennlighet endres betraktelig.

Om en bruker GTP-metoden, er for eksempel utslippet av CO2 per energienhet lavere for økologisk melk enn for frilandsgrønnsaker.

Om en legger beregningsmetodene GTP eller GWP* til grunn (se faktaboks), vil god agronomisk praksis og utnyttelse av lokale ressurser, inklusive beiting i inn- og utmark, stå fram som vesentlig mer fordelaktig enn de gjør i dagens offisielle klimaregnskap.

De alternative metodene bør derfor være med i grunnlaget for diskusjoner om hvordan norsk landbruk skal utvikles i en mer klimavennlig retning.

Før vi starter en storstilt nedslakting av sau og storfe og dermed reduserer muligheten til å produsere melk, kjøtt og ull på arealer som er uegnet til dyrking av matvekster, bør vi se grundig på hva det kan bety for både matvaresikkerhet og redusert global oppvarming.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Hvis vi regner inn faktorer som ikke har noe relevans i Norge er kumelk mye verre for miljøet enn havredrikk