Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Samfunnsansvar

Norsk jordbruk er i krise. I alvorlig og strukturell krise. Som ikke går over av seg selv.

Kunstig lavt: Dagligvarekjedene får kjøpt norske jordbruksprodukter til kunstig lave priser, mener innsenderen. Foto: Mostphotos
Kunstig lavt: Dagligvarekjedene får kjøpt norske jordbruksprodukter til kunstig lave priser, mener innsenderen. Foto: Mostphotos

To eller flere slutter å produsere mat - hver dag - og de få som blir igjen står på kanten av stupet, tjener kanskje 100 kroner timen og ender opp som minstepensjonister.

Til tross for at de gjorde som politikerne sa - de investerte for å bli større. Mye større enn det ressursgrunnlaget deres skulle tilsi.

Derfor er norsk jordbruk i krise.

En næring som henter 2/3 av prisene sine fra markedet. Men fordi produksjonskostnadene er høyere enn markedsinntektene er de avhengige av tilskudd for å ikke falle utfor. Stupet, altså.

Tilskudd er statens instrument til å få norske bønder til å gjøre ting de ellers ikke ville gjort.

Ingen norske bønder ønsker å være avhengige av tilskudd. Hadde de sluppet ville alle sagt: Ja, takk! Gi oss heller anstendig betaling for produktene vi leverer. Som er helt i verdensklasse. Virkelig i verdensklasse! De er de reneste jordbruksproduktene som finnes i verden!!

Årsaken til at staten yter tilskudd er for å dekke opp for at norske bønder får for dårlig betalt for produktene sine. Prisene holdes kunstig lave. På et nivå som ikke dekker produksjonskostnadene en gang!

Og hvem nyter godt av dette? Jo, det er dagligvarekjedene naturligvis. De får kjøpt norske jordbruksprodukter til kunstig lave priser. Og hvordan priser de disse produktene videre? Jo, til den prisen vår kjøpekraft tillater. Som er svært høy.

I tillegg til produkter i verdensklasse leverer norske jordbrukere tilleggsverdier verdt milliarder av kroner hvert år - kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder. De får Norge til å se ut slik vi alle ønsker at landet vårt skal se ut. Norske bønder bygget landet vårt og nå holder de det vedlike. Enn så lenge. For det er ingen som synes villige til å betale for det og da blir det borte. Heller før enn senere.

Med mindre de som virkelig tjener gode penger på norsk jordbruk - dagligvarekjedene, altså - kunne påta seg en smule samfunnsansvar og bidra til å opprettholde norsk matproduksjon. En produksjon de selv er helt avhengige av for å tjene så mye penger som de gjør i dag. Og som de har gjort de siste 30 årene.

For uten norsk jordbruk er det ikke bruk for en norsk matindustri og heller ikke bruk for norske dagligvarekjeder.

Men det er kanskje for mye forlangt? Dagligvarekjedene tenker nok at det er mye smartere å la staten plukke opp denne regningen. Og det er det jo! På kort sikt.

Men hvor lenge vil staten være interessert i å sørge for kunstig lave innkjøpspriser til de tre som skummer fløten?

Det hadde jeg tenkt nøye gjennom hvis jeg var norsk kjøpmann.

Også ville jeg grepet sjansen til å beskytte min egen forretningsmodell - gjennom å ta samfunnsansvar. På ordentlig.

Og jeg ville gjort det nå. Mens det fortsatt er noe igjen å redde!

Tar dere utfordringen, Norgesgruppen, Coop og Rema 1000?

Neste artikkel

Norge må ut av luksusfellen for natur