Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rypejakta handler ikke om god forvaltning

Tore Andreas Gundersen skriver i et svarinnlegg til Jan Sande i MDG at jegerne ikke påvirker rypebestanden.

Rype. Foto: Johannes Hansen / Mostphotos

Det stemmer ikke. Undersøkelser av NINA i 2011 viste at i områder uten jakt var overlevelsen for rypene 54 prosent. I områder med 15 prosent jaktuttak var overlevelsen 47 prosent, mens den var helt nede i 30 prosent i områder med 30 prosent jaktuttak. Noen steder skytes halvparten av rypebestanden.

Gundersen må gå ut fra et godt smågnagerår når han mener at en bestand på 1 million ryper blir til 10 millioner om høsten. Selv i gode år vil ikke rypene klare å få frem alle ungene. I dårlige år ligger snittet mange steder på 1,5 til 2,5 kyllinger per høne. Han mener at tap av første kull kompenseres med et nytt kull. Men senklekka kyllinger vil ha dårlig forutsetning for å overleve. I tillegg til felte ryper kommer de mange skadeskutte - det er anslått at en fugl skadeskytes for hver som felles - og andre dyr som dør som følge av blyforgiftning i fjellet.

Annonse

Rypa er en nøkkelart og er viktig for mange andre arter, blant annet rødlista jaktfalk, snøugle og fjellrev. Når 150.000-200.000 ryper ender i jegernes ryggsekker blir det magre tider for andre dyr. Samtidig vokser menneskenes overskuddslager av kjøtt, både på sau og gris. Matsvinnet er enormt og en tredel av all mat ender på søppelfyllingene.

Det er ikke behov for å jakte ryper verken for matauk eller for å regulere bestanden. Den regulerer seg selv. Rypene kom på rødlista i 2015 etter en tilbakegang på 15-30 prosent på 10 år. Rypejakta handler ikke om god forvaltning. Den handler om profitt, rekreasjon og en blind forvaltning som nekter å innse at naturen ikke trenger vår innblanding.

På Sula i Frøya kommune ble den siste rypa skutt for noen år siden. Deretter vendte jegerne seg mot andre dyr, som fikk skylden. Men naturlig predasjon er ikke problemet. Selv intensiv jakt og skuddpremie på rødrev på Varangerhalvøya i en 4-års periode gav ikke utslag på rypebestanden. Problemet er menneskenes feilslåtte forvaltning og totale dominans over naturen.

Det er kanskje mer bekvemt å skylde på andre arter enn å snu eget handlingsmønster, men på den måten kommer vi på etterskudd med tiltak som kunne hatt effekt. Det eneste riktige er å frede rypene. Det er fullt mulig å nyte naturen uten å ta liv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Om spise eller bli spist