Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovviltnemnda er en vits

MDG vil la fagfolka forvalte ulv- og bjørnebestandene.

Ordningen med folkevalgte i nemndene må erstattes, mulig med en faggruppe for å forvalte våre store rovdyr ut fra naturforvaltningsprinsipper, skriver MDG-politiker Benedicte Lund. 
Foto: Paul Kleiven / NTB
Ordningen med folkevalgte i nemndene må erstattes, mulig med en faggruppe for å forvalte våre store rovdyr ut fra naturforvaltningsprinsipper, skriver MDG-politiker Benedicte Lund. Foto: Paul Kleiven / NTB

MDG ønsker større bestander av ulv og annet rovvilt. Vi mener rovdyra har sin naturlige plass i et helhetlig økosystem i skogen, der antallet byttedyr (elg og rådyr) og rovdyr (ulv og bjørn) står i forhold til hverandre.

For å få til dette må de folkevalgte i nemndene erstattes så snart som mulig. I dag blir nemlig nemndene en vits. Vi trenger fagfolk for å forvalte våre store rovdyr ut fra naturforvaltningsprinsipper i et langsiktig perspektiv, og ikke politiske følelser her og nå.

Stortinget vedtok «rovviltforliket» i 2011, der hovedtrekket er at folkevalgte via Rovviltnemda skal bestemme tiltak fra år til år, basert på at rovdyr og beitedyr nettopp skal være geografisk atskilt. I tillegg ble Stortinget enige om bestandsmål for de store rovdyra, som sammen med bestandene i Sverige skal sikre at rovdyra ikke utryddes.

Alle i nemnda er politikere, og vi har meldt oss til tjeneste fordi vi nettopp er ekstra opptatt av rovdyrpolitikk. Selve nemnda skal imidlertid ikke være politisk. En slik sammensetning er på ingen måte vektet demokratisk, vi utgjør klart to motpoler, der rovdyrmotstanderne er i klart flertall.

Bestandsmålet for ulv er satt til 4–6 ynglende par, der minst 3 skal ha hele sitt revir i Norge. MDG har i sitt program at vi vil ha minst 8–10 helnorske ynglende par, mens Senterpartiet vil ha så lite ulv som overhodet mulig. Denne polariseringen styrer rovviltforvaltningen i Norge, framfor faglig ekspertise.

Annonse

Vi har nettopp hatt møte i nemnda. Det er svært politisk, svært emosjonelt, og dessverre med et svært forutsigbart resultat. Sekretariatet la fram sitt (allerede dramatiske) forslag, som flertallet i nemnda gjorde enda mer dramatisk.

Til tross for historisk lave tapstall i ulvesona de senere årene og stadig rettslige prøvinger av dagens tolkning av lovverk. Vedtaket i nemnda ble, ikke uventet, skyting av 12 ulv utenfor ulvesona, og 4 flokker, inntil 32 dyr, innenfor ulvesona. Dette resulterer i en halvering av en sterkt truet, totalfredet, rødlistet art.

Er vedtaket i nemnda virkelig en oppfyllelse av rovviltforliket og lovverkets intensjon? Er dette folkets vilje? Det er flere syn og hensyn som er helt fraværende i dette vedtaket:

Naturverdien i intakte økosystem, og gleden mange opplever ved intakt natur nevnes knapt.

Nemnda fokuserer ikke på praktiske og kulturbyggende tiltak som kan bidra til å ivareta både beitenæring og naturvern.

Det legges kun vekt på ulemper for beitenæring, jaktinteressene og frykt og belastning på lokalmiljø med rovdyr. Nemndas mindretalls forsøk på balansering av flere hensyn har så langt i arbeidet i nemnda ikke blitt hørt, enda lovverket gir vesentlig rom for å ta slike hensyn med i nemndas vedtak. Rovdyra og naturen blir ikke hørt. Rovviltnemnda er dermed en vits!

Derfor mener MDG at ordningen med folkevalgte i nemndene må erstattes, mulig med en faggruppe for å forvalte våre store rovdyr ut fra naturforvaltningsprinsipper.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Acer-saken handler ikke om strømpriser