Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rovviltforvaltningen drar bena etter seg

Vi lever i et land der man kan rope ulv, ulv så mye man vil. Forvaltningen finner stadig nye påskudd for å gå utenom felling av dyra, som beviselig herjer i beitemarkene.

Ulvejakt: Denne ulven ble skutt i Rendalen i Hedmark januar 2018.Ulv skutt 3. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Ulvejakt: Denne ulven ble skutt i Rendalen i Hedmark januar 2018.Ulv skutt 3. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Ulv har etablert seg i beiteprioriterte områder i Rendalen og nå sist i Engerdal. I Rendalen er det påvist at det dreier seg om et par. I hele sommer det har vært jakt på dyra. Fellingstillatelsen ble inndratt da sauen ble tatt inn og sporsnøen falt.

Det siste vi har hørt fra Miljødirektoratet som saken, er at de vil gi fellingstillatelse når været er bra.

I prosessen er vi kjent med at byråkratene har spurt seg om ikke lisensjegerne som skal jakte ulv fra 1. desember ikke vil bli ergerlige hvis ulven blir felt i forkant. Det er et merkelig hensyn å ta i forvaltningen av ulv. Nå er det god sporsnø, men det er stille fra Miljødirektoratet. Forvaltningen drar bena etter seg.

Derimot ble det nylig gitt fellingstillatelse på ulven som herjet i sørsamenes reinsdyrflokker, inntil den ble trukket tilbake da sporsnøen kom. En fredagskveld da sporsnøen lavet ned, ble det argumentert med at ulven var genetisk viktig. Det siste nå, er at denne ulven skal merkes og flyttes slik at den ikke skal bli felt under lisensjakta.

Hvor skal den flyttes hen, mon tro? I ulvesona er det fullt. Og forskning og erfaring viser tydelig at flytting av ulv ikke fungerer. Den kommer tilbake.

Sommeren 2019 ligger bak oss og landskapet i Hedmark har allerede fått et godt dekke av snø. I fjøsene står de sauene som skal danne grunnlaget for neste års beitesesong. Denne vinteren lyser det i vinduene i færre sauefjøs enn i fjor, og året før det og året før det. Bjørnen har nok gått i hi nå, men ulv, jerv og gaupe rusler rundt i terrenget.

Landet er delt i rovviltsoner og beiteprioriterte soner. Rovvilt og beitedyr skal dele plassen i rovviltsonene. I beiteprioriterte områder har sauen fortrinnsrett. Allikevel tømmes områdene både i og rundt rovviltsonene for sau. Nedgangen skyldes en forfeilet rovviltforvaltning.

Annonse

Hele tiden sklir politikken i retning mer vern, større bestander og større belastning for dem som lever av beitenæring.

Ordet «forvaltning» er kanskje selve kjernen. Det kan virke som det er blitt forvekslet med «vern». I rovviltforliket fra 2011 var forvaltning en viktig del av innholdet: «Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.» Videre er det satt bestandsmål for de enkelte artene. For Hedmark sin del er disse oppfylt, og overoppfylt for ulv og jerv. Hva er strategien for å komme ned på bestandsmålene og dermed oppfylle rovviltforliket?

Rovviltforvaltninga har utviklet seg så galt at Bondelagets årsmøte skvetter når landbruksminister Olaug Bollestad uttaler at vi ikke skal har rovvilt i beiteprioriterte områder, altså når hun konstaterer Stortingsflertallets vilje i forliket fra 2011. Erfaringen fra årene som har gått siden da, er at det ikke er noen vilje i forvaltningen å holde bestandene innenfor vedtatte mål.

De finner i tillegg på stadig nye forvaltningsgrep. Genetisk viktige individer, buffersoner utenfor vedtatt ulvesone, flytting av lisensjakt. Ingen av delene er det sagt noe om i rovviltforliket. Hele tiden sklir politikken i retning mer vern, større bestander og større belastning for dem som lever av beitenæring.

Skjebnen til småfebønder innenfor ulvesona er det ingen som snakker om – de er i praksis rettsløse, og har mistet ressursgrunnlag i beiting uten kompensasjon. En evaluering av ulvesona har vi ikke sett noe til (pkt. 4.4 i rovviltforliket fra 2011). Stortingets bestilling fra 2016 om uavhengig gransking av ulvens opphav blir ikke levert før i 2022.

Nå vil regjeringen til og med innskjerpe nødvergebestemmelsen, og gjøre nødvergeretten til en spissfindig juridisk øvelse. Bonden som står i en dramatisk situasjon og skal beskytte dyra sine, må i løpet av sekunder drive hårfin juridisk fortolkning.

Det er en smal sak å ta ut ulvene som nå oppholder seg i de beiteprioriterte områdene i Hedmark – og ellers i landet. Siden man har oppretta en omstridt ulvesone, burde man legge en strategi for at den kan fungere som en buffersone, slik at ulv ikke vandrer videre inn i landet.

Nå er den så full av ulv at det ikke er mulig med nyetablering av «genetisk viktige» individer. Men det fins ingen vilje til å effektuere intensjonen i Stortingets rovviltforlik. Regjeringen drar bena etter seg.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Småbrukarlaget har bedt Elvestuen om å få utlevert DNA-materiale fra ulv