Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rødt lys for dårlig dyrevelferd

Skal grisen tåle å stå innendørs hele livet? Skal en kylling på 28 dager tåle å ha dårlig balanse? Vi i Dyrevernalliansen mener nei. Etter vår oppfatning bør ingen dyr lide for penger, uvitenhet eller tradisjoner.

Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen. Organisasjonen har nettopp lansert en Dyrevernmerket, som skal veilede forbrukeren i å velge matvarer som er dyrevennlige. Foto: Benjamin Hernes Vogl
Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen. Organisasjonen har nettopp lansert en Dyrevernmerket, som skal veilede forbrukeren i å velge matvarer som er dyrevennlige. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Her erfarer vi at mange bønder er prinsipielt enige med oss. Dessverre har de en stor utfordring: Bedre dyrevelferd enn minstekravene gir ingen ekstra inntekter. Marginene er knappe, og norsk landbrukspolitikk belønner volumproduksjon basert på minimumskravene i offentlig regelverk.

Fra bondeorganisasjonene hører vi ofte at «vi produserer det som forbrukeren vil kjøpe». Vi er ikke så sikre på om det stemmer. Forbrukerundersøkelser tyder på at den norske kunden bryr seg om dyrevelferd, men ikke anser seg selv som ansvarlig for å sjekke hvordan dyrene har det.

Dette ønsker vi å endre på. Høyt kjøttkonsum og intensivt landbruk har alvorlige konsekvenser for dyrevelferden. Intensiv avl og trang plass kan gi dyrene adferdsforstyrrelser, skader og sykdommer. Derfor mener vi at kjøttforbruket må ned, og forbrukerne må få mulighet til å velge mat fra dyr med bedre dyrevelferd.

I sosiale medier, der vi samler nesten 400.000 følgere, får vi stadig spørsmål om produkter. Det gjelder klær, kosmetikk – og mat. I år samlet vi all produktinformasjonen vår i én produktguide.

Vi har opprettet et matmerke for bedre dyrevelferd; Dyrevernmerket. Ved å gi vårt eget godkjent-stempel på produktene fra Grøstadgris, Kolonihagen gris og Heinrich Jung håper vi alle forbrukere skjønner at det er verdt å betale litt mer for. Vil du ha kylling med bedre dyrevelferd er Hovelsrud et sikkert valg. Og ønsker du deg rømme fra ei ku som har fått være mor, bør du velge Nýr.

Gårder som sertifiseres med Dyrevernmerket blir kontrollert av en uavhengig inspektør minimum en gang i året. I produktguiden vår anbefaler vi derfor mat med Dyrevernmerket. Denne typen tredjepartssertifisering er i dag den beste sikkerheten for at dyrene har hatt et liv verdt å leve.

Annonse

Samtidig er det slik at de fleste matvarene i butikkhylla mangler Dyrevernmerket. For disse legger vi til grunn opplysninger fra produsentene selv. Vi er godt orientert om produksjonen i Norge, men der vi har vært i tvil har vi stilt detaljerte spørsmål til de ulike merkevarene. Å kritisere oss for at vi ikke har besøkt samtlige over 10.000 gårder med dyr i Norge faller på sin egen urimelighet. Vi har ikke myndighet til å drive slik inspeksjon, og forholder oss til kravene som merkevaren stiller til dyrevelferd.

Merkevarer som ikke kan garantere bedre dyrevelferd enn minimum bransjestandard, svake tilleggskrav eller minstekravene i offentlig regelverk pålegger, er kategorisert som rødt. Alle merkevarer med krav som gir vesentlige forbedringer i dyrevelferden, er derimot kategorisert som gult. Merkevarer som er sertifisert med Dyrevernmerket eller oppgir at de gir dyrene tilsvarende velferd, er kategorisert som grønt. Vurderingene innbefatter kjente velferdsfaktorer. De gjøres etter et fastsatt skjema og ved hjelp av en matematisk vektingstabell. Metoden er er fastsatt av et fagteam med veterinærer og sivilagronomer, og for ordens skyld; blant dem finnes både de som spiser mat fra dyr og de som lar være.

Nationens kommentator Hilde Lysengen Havro trekker fram flere kritikkverdige forhold ved dyrehold i utlandet. Det er ikke vanskelig å finne slike eksempler, men dessverre er det en myte at dyrevelferden er bedre i Norge enn i andre land.

Les Havro sin kommentar om merkeordningen her:

Dyrevernalliansen har undersøkt dette, og sammenlignet Norge med Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia. Et eksempel på at Norge ligger langt bak disse andre, er bruken av båsfjøs. Rundt 40 prosent av norske kyr står fortsatt på bås, mens nesten alle kyrne i Storbritannia og Nederland lever i løsdrift. Som oppsummering er det riktig å si at Norge har god dyrevelferd på noen områder, og dårlig på andre. Et karakteristisk trekk ved dyrevelferden i norsk landbruk er at nivået er jevnere enn i mange andre land. Vi erfarer at det er forholdsvis få som skiller seg ut som enten mye dårligere eller mye bedre enn de andre.

Vi er enig med Nationen i at dagligvarekjedene burde stille krav til produsentene som lager gresk yoghurt, roquefort og ribbe. Det gjelder enten dyrene som har produsert varen er norske eller utenlandske. Nå har vi presentert første versjon av forbrukerguiden, og allerede fått en lang liste med innspill fra publikum, merkevarer og bloggere. I tillegg kommer Nationen, som ønsker seg informasjon om råvarer produsert i utlandet. All denne interessen synliggjør behovet for en forbrukerguide for dyrevelferd. Vi lover at vi skal vurdere innspillene, og utvikle den videre i årene som kommer.

Forbrukerne bør ta dyrene med i betraktningen når de kjøper mat, og med produktguiden får de muligheten til å gjøre det. Det er på tide å gi rødt lys til dårlig dyrevelferd.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

En matkrise ingen kan løse alene