Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rødgrønn klimapolitikk?

Alle partiene har samme hovedmålsetting, nemlig nær halvering av utslippene innen 2030 og nullutslipp innen 2050.

Oljen har gitt oss rikdom og velferd, men er også hovedårsaken til det uføret vi har havnet i, skriver Helge Dieset. Foto: Øyvind H. Sæthre / Sjømannskirken

Det er en ambisiøs målsetting – og nesten umulig å oppnå gitt at Norge hittil ikke har redusert, men økt utslippene siden 1990. Dagens regjering kan vi neppe regne med i så måte ettersom det bare er de to minste partiene som tar saken på alvor.

Mulighetene ligger da i at de rødgrønne partiene finner sammen. Vårens landsmøter gir kanskje svar på dette. Hittil har Sp og SV viet klimasaken stor oppmerksomhet, og hver for seg har de lansert spennende opplegg der grønn næringsutvikling er en del av løsningen. Sp vedtok på sitt landsmøte en omfattende klimaresolusjon med mange gode, grønne tiltak. Bra! Men ikke nok!

Man kommer ikke i mål med dette dersom petroleumssektoren skal skjermes for tiltak. Stopp i leteaktiviteten og nedtrapping av selve utvinningen ser ut til å sitte langt inne. Da må man se på nedstrømssiden.

Annonse

CO2-fangst og lagring har det lenge vært snakk om, men hittil har lite skjedd. Utfordringen er visstnok økonomien – ikke så mye teknologien. Professor emeritus Arne Jon Isachsen lanserer i Aftenposten 1. april et svar å dette, nemlig å etablere et «Statens fond til bekjempelse av global oppvarming».

Noen milliarder må avsettes til dette. Og hvor får vi så disse pengene fra? Petroleumssektoren selvsagt. Oljen har gitt oss rikdom og velferd, men er også hovedårsaken til det uføret vi har havnet i. Da er det bare rett og riktig at vi bruker oljepenger til å rydde opp i dette slik at våre etterkommere kan gå en trygg framtid i møte.

Ingen forventer at lille Norge skal redde verden, men alle forventer at verdens rikeste nasjon skal gjøre sin del av dugnaden.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Rasende bønder og jegere på villspor