Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Robuste dyr er best for dyr og bonde

Norske produksjonsdyr blir stadig mer høytytende. Denne utviklingen har vært bejublet både av næringa selv, politikerne og i den siste tiden også av klimaforskere.

Effektive husdyr: Sau.  Foto: Benjamin Hernes Vogl
Effektive husdyr: Sau. Foto: Benjamin Hernes Vogl

Det kreves mer effektive husdyr. Og det har vi fått. Søyene får oftere trillinger og firlinger enn før, melkeytelsen hos kyrne er mer enn tredoblet siden 1939, purkene får 50 prosent flere grisunger enn for 30 år siden, og framfôringstiden for en kylling er en fjerdedel av det den var på 50-tallet. Hva er prisen for denne effektiviseringen av husdyra?

Det sies at husdyra skal bli både mer produktive og friskere. Altså en slags pose og sekk-tankegang. Jeg har vanskelig for å tro på det. Lammedødeligheten og dødeligheten hos søyer øker ved mange foster. Økt die- og liggetid hos purker øker risikoen for bogsår.

Annonse

Mine gammelnorske kyr takler ulendt beite og terreng bedre enn mine NRF-kyr. De mer lavtytende gammelrasekyrne blir sjeldnere halte. Og hvor langt kan man gå for å øke kyllingenes vekst på begrenset fôrmengde, uten at det går utover kyllingenes velferd?

Økt dødelighet og sykdomsfrekvens virker demotiverende og utmattende på bøndene og dyra. Det vi trenger er mer robuste dyr, ikke enda mer høytytende dyr. Så får vi i landbruket heller kunne diskutere om kjøttkonsumet må ned.

Vi spiser mer enn dobbelt så mye av alle kjøttslag (unntatt lam/sau). som på 50-tallet. Jeg tror vi er nødt til å se på lavere kjøttforbruk, istedenfor å ytterligere øke hardkjøret mot dyra.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Er nordmenn klare for genredigert laks, hvete eller poteter?