Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Riktig diagnose, ingen medisin?

Frps Sivert Bjørnstad og Aps Hadia Tajik har startet en interessant debatt om Norges kommende kraftunderskudd. Men begge mangler gode svar på hvordan problemet skal løses.

Energisparing hjemme: Fjern eller reduser moms på produkter og tjenester knyttet til energisparing og energiproduksjon i eget hjem, foreslår forfatterne av innlegget. Foto: Mostphotos
Energisparing hjemme: Fjern eller reduser moms på produkter og tjenester knyttet til energisparing og energiproduksjon i eget hjem, foreslår forfatterne av innlegget. Foto: Mostphotos

De to stortingsrepresentantene har helt rett når de peker på at vi risikerer et kraftunderskudd i Sør-Norge i 2026. De er også skjønt enige om at store satsinger på ny, kraftkrevende, industri og store elektrifiseringsprosjekter for å nå Norges klimaforpliktelser krever mye kraft.

Bjørnstad fremstår mindre optimistisk enn Tajik på om det er mulig å få regnestykket til å gå opp, og mener at dette burde media sette et sterkere søkelys på. Det siste er det lett å være enig i.

Tajik skriver mer offensivt om mulighetene for å dekke opp kraftunderskuddet. Dessverre skraper hun bare i overflaten på hvordan det skal gjøres. Havvindambisjoner i 2040 gjør ingenting for kraftunderskuddet i 2026.

Ny vindkraft i stor skala tar tid fordi det krever planlegging, utredning og nettutbygging, der nasjonale og lokale myndigheter må bli enige. I beste fall får vi noen få nye vindturbiner i 2028.

Det er to ting som kan gi effekt i denne stortingsperioden: Lokal energiproduksjon og energieffektivisering. At Arbeiderpartiet vil, som Tajik skriver, «sikre riktige virkemidler og regelverk» og «fjerne regulatoriske barrierer som hindrer installasjon av ny solenergi» er bra. Det er også fint at hun ønsker å «få opp tempoet» i energieffektivisering. Særlig konkret er det likevel ikke.

SV fikk økt tilskuddene til energieffektivisering i budsjettforhandlingene med regjeringen, og ære være dem for det. Likevel bruker vi knapt en halv milliard i året på det – under forutsetning av at Enova klarer å dele ut tilskuddene, noe som de har vært langt unna de siste årene. Det har her vært en stor barriere at Enova ikke støtter kjente og velprøvde energitiltak.

Bjørnstad og Tajik er begge to innvalgt på Stortinget frem til slutten av 2025. Det er med andre ord i denne perioden at det må gjennomføres kraftfulle tiltak hvis det skal være mulig å sikre kraftbalansen i 2026. Da burde de bruke mindre tid på å skyte på hverandre, og heller fremme konkrete forslag til løsninger.

Vi har noen forslag som det er mulig for Stortinget å følge raskt opp:

* I statsbudsjettet for 2023 bevilge 1 milliard kroner til å støtte velprøvde og modne energitiltak i husholdninger.

* Fjern eller reduser moms på produkter og tjenester knyttet til energisparing og energiproduksjon i eget hjem.

* Påse at Enova også skal tilrettelegge ordninger som utløser energitiltak i næringsbygg, kommunale bygg og landbruksbygg.

Det aller viktigste er at politikerne våre viser handlekraft. Hvis et fortsatt nasjonalt kraftoverskudd i 2026 er et mål, så er det faktiske og effektive virkemidler som må til. Vi trenger mer konkret politikk, og mindre politisk retorikk.

Neste artikkel

Matteknologi - en milliardindustri